Tekst: Oddny J. Johnsen
Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Vesle Emilie og andre nyfødte skal selvsagt få det som er nødvendig av medisin for å bekjempe infeksjoner, men forskerteamet ved nyfødtavdelingen til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø er opptatt av at nyfødte ikke skal få mer antibiotika enn absolutt nødvendig.
– Vi har gjennom dette forskningsprosjektet vist at antibiotika har åpenbare negative effekter, og at man trolig behandler norske nyfødte barn for lenge, sier overlege Claus Klingenberg. Han er prosjektleder for forskningen, og har vært veileder for ph.d.-studentene Eirin Esaiassen og Jon Widding Fjalstad som har levert doktorgrad og publisert flere artikler i dette prosjektet.
Nedsatt immunforsvar
– Antibiotika er livreddende for de som trenger det, men kan ha alvorlige bivirkninger for de som ikke har behov for det. Målet er å optimalisere den behandlingen som gis, sier Klingenberg. En bivirkning av antibiotikabehandling er at den kan forstyrre babyens utvikling av tarmflora, og dermed dannelsen av eget immunforsvar. Samtidig som det kan oppstå økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier i tarmen.
– Dette kan føre til at barna blir mer syke i tidlige leveår, sier Klingenberg.
Forskerne har derfor også sett på en slags motvekt til antibiotika: Hvordan behandling med probiotika, snille levende bakterier, kan hjelpe nyfødte til å få en «kickstart» på eget immunforsvar. Ikke minst hvis antibiotika står i fare for å hindre den prosessen.
Legen får alarm
På bakgrunn av det de har publisert, er det blitt innført et kontrollsystem i det norske nyfødtmedisinregisteret. Leger som har gitt sine små pasienter antibiotika i flere dager, får en liten «advarsel». De må da gi en begrunnelse om årsak til behandlingen og eventuelt hvorfor den skal fortsette. Slik bevisstgjøres legene enda mer på å ikke gi antibiotika lenger enn nødvendig.
Norske barneleger er allerede blant de mest restriktive i verden på å gi antibiotikabehandling til nyfødte. Likevel fant Tromsø-forskerne at 2,3 prosent av alle terminfødte barn i Norge, totalt 3 964 barn over en treårsperiode, fikk antibiotika i løpet av sin første leveuke. Bare 0,05 prosent av alle terminfødte, det vil si 1 av 44 som startet med antibiotika, fikk imidlertid påvist en bekreftet bakteriell alvorlig infeksjon. I denne registerstudien var dødeligheten ved infeksjon (sepsis) meget lav.
– Vi så også at ved mistenkt, men ikke bekreftet infeksjon, foregikk behandlingen trolig lenger enn den burde, forteller Fjalstad.
Normalt tar det 36–48 timer å dyrke fram en prøve for å finne ut om barnet har en alvorlig infeksjon eller ikke. Selv om man ikke fant bakterier i barnets blod ved dyrkning, og man mente at barnet ikke hadde infeksjon, fikk terminfødte barn i gjennomsnitt fire døgn med antibiotika før man stoppet behandlingen. Mange barn fikk også antibiotikabehandling på «mistanke om infeksjon», men der man trolig også kunne redusert behandlingslengden.
I den norske registerstudien som undersøkte alle barn født til termin var det kun fem per 10 000 barn som hadde alvorlig sepsis (blodforgiftning). Et av disse barna døde.
Emilie er et av barna ved nyfødtavdelingen til UNN Tromsø som kan nyte godt av forskningen til Eirin Esaiassen, Jon Widding Fjalstad og prosjektleder Claus Klingenberg (i midten).
Vanskelig og sårbar gruppe
Klingenberg understreker at det er en grunn til at antibiotika blir mye brukt. Nyfødte barn er en svært spesiell pasientgruppe, som er utfordrende å diagnostisere og behandle. De er sårbare, og omtales gjerne som små «bomber» fordi de fort kan bli veldig syke. Derfor er legene raskt ute med å gi antibiotika ved mistanke om for eksempel sepsis, men for mange leger er det lettere å fortsette en igangsatt behandling enn å aktivt stoppe den. Den holdningen må endres. For spesielt blant de barna som er født for tidlig, påviser forskerne at det er økt risiko for alvorlig tarmbetennelse og død ved langvarig «unødig» antibiotikabehandling.
– Våre systematiske litteraturstudier viser også at behandling med bredspektret antibiotika ga økt risiko for soppsepsis og økt forekomst av resistente bakterier i avføringen sammenlignet med barn som fikk smalspektret antibiotika. I den norske multisenter Preterm Infant Gut (PINGU) studien har vi med svært moderne analyser av avføringsprøver fra for tidlig fødte barn, funnet at barn som får bredspektret antibiotika har økt forekomst av gener som koder for antibiotikaresistens i avføringen, sier Klingenberg. De har også funnet holdepunkter for at probiotika kan virke beskyttende på utvikling av antibiotikaresistens.
Probiotika som hjelp?
For tidlig fødte har i utgangspunktet en forsinket etablering av såkalte snille tarmbakterier i tarmfloraen sin. Prosjektet har derfor også sett på om det å tilføre probiotika, snille bakterier som har helsebringende effekt, kan hjelpe de små i gang med tarmfloraproduksjonen.
– En rekke store internasjonale studier viser at probiotika reduserer faren for tarmbetennelse, en tilstand som medfører høy dødelighet og sykelighet hos for tidlig fødte barn. Det gjenstår mye forskning her. Blant annet det å finne ut mer om hvilken type probiotika som egner seg best for disse små og hvordan de virker, sier Eirin Esaiassen.
I PINGU-studien har man samlet inn avføringsprøver fra barna fram til ett års alder. Forskerteamet ved UNN ønsker å følge med på utviklingen av snille tarmbakterier hos disse barna, og selvsagt på om de fortsatt har resistente bakterier eller gener som koder for resistens i avføringen sin når de vokser til.