Det handler om utposninger på blodårer i hjernen, såkalte aneurismer, og det å kunne forutsi hvilke av dem som er farlige og kan komme til å sprekke. Årlig blir det ved en tilfeldighet funnet en del aneurismer i hjernen hos pasienter, som følge av at stadig flere får tatt en eller annen form for røntgen av hodet sitt i form av CT- eller MR-undersøkelser.
Opp mot 25 prosent er farlige
– Aneurismer kan være bifunn i forbindelse med at man av ulike årsaker får tatt røntgenbilder av hodet. Noen av utposningene som oppdages er store, andre små, og kan sitte på ulike steder i hjernen. De aller fleste vil kunne leve fint med et aneurisme uten å merke noe til det, og som regel gir aneurismet ingen symptomer i seg selv.
Usikkerheten rundt dette med risiko er stor, men vi antar at opp mot 25 prosent av de vi oppdager er farlige, og kommer til å sprekke på et tidspunkt. Dette vil da forårsake en kraftig hjernehinneblødning i eller rundt hjernen, forklarer Jørgen Gjernes Isaksen. Han er overlege ved nevrokirurgisk avdeling på NOR-klinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet.
I Nord-Norge får rundt 50 pasienter denne spesielle formen for hjernehinneblødning hvert år. Dette er den tredje vanligste formen for hjerneslag i Norge, men er mer alvorlig og rammer yngre mennesker enn de to vanligere typene. Statistisk sett er det bare litt over halvparten av de som rammes som overlever blødningen. Av de som overlever er det mange som får permanente hjerneskader og funksjonsnedsettelser. Totalt rammes cirka 10 per 100 000 personer av en slik hjerneblødning hvert år.
Risikofylt behandling
Alle som får konstatert aneurisme kan ikke behandles «for sikkerhets skyld». Å skulle sikre en slik utposning er ikke bare kostbart, men også svært risikofylt. Behandlingen alene har 10-15 prosent risiko for alvorlig hjerneskade, og mellom en og to prosents dødelighet. Dilemmaet er derfor å avgjøre hvem som skal opereres og hvem som kan fortsette å leve med aneurismet. Funnene som forskerne fra Tromsø nå har gjort tyder på at man bør legge mindre vekt på retningslinjene man har gått ut fra til nå, fordi utposningen trolig endrer utseende like før den sprekker.
Til nå har man gjort seg opp sine vurderinger basert på forsøk på å rekonstruere hvordan aneurismer kan ha sett ut like før de sprakk. Det unike ved dette prosjektet er at man ved gjennomgang av data fra alle de involverte nevrokirurgi-avdelinger i Norge mellom 2003 og 2013, fant 52 tilfeller hvor man faktisk hadde bilder av aneurismet både før og etter at det sprakk.
Før- og etter-bilder
– Det funnet er unikt. Blant annet på grunn av at vi i Norge har god personoppfølging, personnummer og gode registre fant vi altså at 52 av de som fikk hjernehinneblødning, tidligere hadde fått MR eller CT og påvist et aneurisme som man valgte å ikke behandle. Vi sammenliknet deretter disse med hvordan aneurismet så ut etter at det sprakk, og med aneurismer hos andre pasienter hvor utposningen ikke sprakk, forklarer Isaksen.
Forskerne har ved hjelp av avansert datasimulering ved Simula Research Laboratory i Oslo kunnet se hvor og hvordan veggene i blodårene blir slitt i de ulike aneurismene, og hvilke som til slutt risikerer å sprekke. De oppdaget relativt fort også at aneurismene som sprekker gjerne har en vinkel som gjør at blodet kan strømme rett inn i utposningen.
Datasimulering av blodstrømshastighet og -retning i et aneurisme lokalisert i delingen til en hjernearterie. Simulering og visualisering er utført av Simula Research Laboratory, Oslo.
Prisvinner
Ingen andre i verden har tidligere klart å finne fram til slike data, og funnene som presenteres fra Tromsø vekker derfor stor internasjonal oppsikt. Forskerlinjestudent ved medisinutdanningen i Tromsø, Torbjørn Skodvin, er en av de sentrale forskerne i prosjektet. Han vant den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix 2017 for sin presentasjon av problemstillingen, og har også fått førstesiden i det anerkjente fagtidsskriftet «Stroke» med prosjektets første forskningsartikkel, hvor han var hovedforfatter.
Prosjektleder Jørgen Gjernes Isaksen (tv) og forskerlinjestudent Torbjørn Skodvin ved Universitetssykehuset Nord-Norge kan presentere funn om aneurismer i hjernen som vekker internasjonal oppsikt. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Det man ifølge Skodvin vet om disse aneurismene er at de kan oppstå hos voksne i alle aldre, at det kan ramme presumptivt friske folk, og mest sannsynlig ikke er medfødt. Genetikk eller «sårbarhet» i blodårer kan være en medvirkende årsak til at de oppstår. I tillegg øker risikoen ved for eksempel røyking og høyt blodtrykk.
– Disse aneurismene rammer kvinner oftere enn menn, særlig i tiden rundt og etter menopausen. Risikoen for blødning er størst i 45-50-årene. Det er også litt flere i Nord-Norge som får denne hjerneblødningen enn ellers i landet, og det er en høyere forekomst i Finland. Hvorfor er ennå uklart. Her er mye å forske videre på, fastslår Skodvin.