Insidensen av sepsis er i Norge anslått til 1,5 per tusen per år. For lokalsykehuset UNN HF, Tromsø, tilsvarer dette mellom 170 og 280 sepsispasienter i året. En studie utført i akuttmottaket på UNN, Tromsø, høsten 2006 viste imidlertid at i løpet av tre måneder ble 815 pasienter innlagt med infeksjonsdiagnoser, og i alt 196 pasienter hadde sepsis ved ankomst akuttmottaket.
Tidlig behandling med oksygen, væske og antibiotika reduserer dødeligheten med ca 15 % ved septisk sjokk. Dette representerer en større behandlingsgevinst enn ved trombolyse eller angiografisk behandling av hjerteinfarkt. På UNN har vi nå opprettet retningslinjer som omfatter diagnostikk basert på SIRS-kriteriene og tverrfaglige rutiner for den medisinske behandlingen av sepsispasienter. På denne måten håper vi å redusere forekomst av sepsis-relatert død.
Prehospital behandling
Primærlegene har en viktig rolle for å diagnostisere, igangsette adekvat behandling og vurdere transportbehov – i samråd med mottakende lege og AMK.
- Oksygentilskudd: Behandlingsmål oksygensaturasjon > 94%
- Væskebehandling: NaCl eller Ringer 20 ml/kg (1000 ml)) gis raskt (maks 30 min) ved infeksjonsutløst nedsatt vevsgjennomblødning og/eller redusert blodtrykk. Kan evt gjentas ved manglende behandlingsrespons og indikerer da at pasienten har septisk sjokk.
- Antibiotikabehandling: for de sykeste pasientene vil tidlig oppstart av antibiotika etter adekvat prøvetakning være viktig. Dette kan avklares i samråd med mottakende lege/AMK, og må vurderes sammen med forventet prehospital tid ved valg av transport, f.eks luftambulanse.
- Avklar evt allergi om journal foreligger.
- I tillegg til klassiske infeksjonstegn vil nyoppstått bevissthetspåvirkning eller forhøyet blodsukker hos ikke-diabetikere (glukose >6.6) kunne gi mistanke om infeksjon.
Høy dødelighet ved organsystemsvikt
Ved sepsis har infeksjon og immunaktivering ført til en systemisk inflammasjonstilstand som klinisk diagnostiseres ved hjelp av SIRS-kriteriene. SIRS-kriteriene er et internasjonalt referanseverktøy som letter riktig diagnostikk. Det gir også et felles språk og en mer nøyaktig rapportering gjennom behandlingskjeden, sammen med den definerte inndelingen i alvorlighetsgradene sepsis, alvorlig sepsis og septisk sjokk. Dette gjør at høyrisikopasienter lettere fanges opp og korter ned tid til behandlingsstart.
Internasjonale retningslinjer anbefaler evaluering av infeksjonspasientene med tanke på SIRS og organfunksjon, med påfølgende inndeling i alvorlighetsgradene sepsis, alvorlig sepsis og septisk sjokk. Ved progresjon av sykdommen vil etter hvert kroppens organsystemer svikte. Mortaliteten øker da med ca 100 % og tilstanden beskrives som alvorlig sepsis. Ved blodtrykksfall som ikke lar seg behandle med
væsketilførsel har pasienten septisk sjokk, som ifølge kliniske studier har en dødelighet på 30-80 %. Undersøkelsen i akuttmottaket i Tromsø i 2006 viste at hos pasienter med alvorlig sepsis var respirasjonssvikt den hyppigst forekommende organsvikten (65 %), etterfulgt av nyresvikt (14 %), og disse pasientene hadde en 3-måneders dødelighet på henholdsvis 27 % og 29 %. Hyppigheten av alvorlig sepsis og septisk sjokk øker med alderen. Det gjør også dødeligheten.
Tidlig behandling med oksygen, væske og antibiotika
Målet ved sepsisbehandlingen er å stoppe infeksjonen og progresjonen av organsvikt. Jo tidligere man klarer dette, jo bedre prognose har pasienten. Den systemiske inflammasjonen fører til kapillærlekkasje. Mange av pasientene har dermed mistet en betydelig andel av sitt blodvolum og trenger omfattende væsketilførsel for å gjenopprette god vevsperfusjon og oksygenering.
Dødeligheten øker med nesten 10 % for hver time utsatt antibiotikabehandling i denne gruppen med septisk sjokk.
Henvisninger
Ved innleggelse av pasienter med infeksjon ønsker UNN at disse funnene rapporteres i innleggelsesskrivet, samt til ambulansepersonell/AMK/mottakende lege.
SIRS-kriterier:
- Temperatur > 38,3° eller < 36°
- Puls > 90 pr. min
- Respirasjonsfrekvens > 20 pr. min
- (Hvite > 12 eller < 4)
Sepsis:
To eller flere SIRS-kriterier forårsaket av infeksjon.
Alvorlig sepsis:
Sepsis og tegn på sviktende organfunksjon:
- Sentralnervesystemet: Endret bevissthetsnivå
- Respirasjon: SpO2 < 90 % uten O2-tilførsel, evt SpO2 < 94% med O2-tilførsel.
- Sirkulasjon: Systolisk blodtrykk < 90 mmHg, tegn på hypoperfusjon, nedsatt kapillærfylning. (evt BT-fall på 40 fra habitualverdi)
- Nyrefunksjon: Oliguri. Kreatinin stigning > 45 μmol/L
- Koagulasjon: Petecchier. Trombocytter < 100 x 109/L
Septisk sjokk:
Hypotensjon, systolisk blodtrykk < 90 mmHg til tross for volumresuscitering. (evt BT-fall på 40 fra habitualverdi) tross adekvat væskebehandling. (f.eks 20ml/kg/30min)