Pasienter med suprapubisk kateter: endring av rutiner ved urologisk avdeling

De kateter som har vært benyttet inntil nå er av liten diameter, noe som har medført at de hyppig tettes til av debris og cellerester fra urinblæren. Dette medfører hyppige skifter ved sykehusene. Vi ønsker å endre nåværende praksis. Endringene vil også involvere primærhelsetjenesten i større grad enn i dag med tanke på håndtering av pasientene.

 
Pasienter som av ulike årsaker benytter suprapubiske kateter for blæredrenasje har i vår region tradisjonelt vært håndtert i regi av spesialisthelsetjenesten. Pasientene har blitt innkalt hver tredje måned til urologisk poliklinikk ved UNN for innleggelser og skifte av disse kateter. 

Det har frem til nå vært benyttet kateter av typen Cystofix som er fiksert til bukveggen med suturer. Slike kateter har vært av størrelse CH 10, og byttene har måttet utføres ved hjelp av egne skiftesett. Denne praksisen er vi per i dag alene om blant landets universitetssykehus. 

Årsaker til nye rutiner
Urologisk avdeling ved UNN ønsker å endre eksisterende praksis av flere grunner. Pasienter som benytter suprapubisk blæredrenasje er i all hovedsak eldre personer med flere lidelser. 

Transport til sykehus kan være tidkrevende og slitsomt, og for svært mange går det med en hel dag til å få gjennomført et kateterskift. Flere pasienter er i behov av båretransport. Suturene som holder kateteret på plass kan også skjære gjennom huden med dislokasjon og nytt bytte som følge.

Fordeler med større kateter
Vi har allerede startet med å anlegge kateter med større diameter (CH 12), og samtidig endret til suprapubiske kateter med ballong som fikseringsmekanisme, på lik linje med «vanlige» transuretrale kateter. Dette vil redusere behovet for hyppige bytter på grunn av tett kateterslange. 

I tillegg unngås hendelser med dislokasjon, og infeksjonsfaren som følge av vedvarende suturer i huden reduseres. Tilleggsgevinsten er etablering av en større kanal (fistel) fra hud til urinblære som letter bytte av kateter uten nødvendighet av egne skiftesett. 

Når fistelen til urinblæren er etablert kan man dra ut det inneliggende kateter, og deretter innføre et «vanlig» transuretralt silikonkateter til blæren gjennom denne. 

Kateterbytte i primærhelsetjenesten
Vi ønsker å flytte slike kateterbytter ut av sykehuset, og er dermed avhengig av involvering fra primærhelsetjenesten. Får vi dette til spares pasientene for slitsomme reiser, og ressurs​er ved urologisk poliklinikk frigjøres.

Nye rutiner
Følgende praksis søkes dermed etablert:

  1. Primær innleggelse av suprapubisk kateter CH 12 med ballong legges ved urologisk poliklinikk
  2. Pasientene tas tilbake til urologisk poliklinikk etter tre måneder for første bytte
  3. Neste bytte seks måneder etter primærinnleggelse kan så gjennomføres utenfor sykehus. Det er allerede etablert slik praksis ved flere sykehjem
Denne praksisen er som tidligere nevnt etablert ved flere sykehus, og erfaringene er udelt positive. 

Flere steder er det sykepleiere som utfører slike kateterskift. Pasientene utstyres fra sykehuset med resepter på kateter som medbringes ved skifter. De får utskrift av veileder i stell av kateter og praktisk håndtering, og det sendes en praktisk prosedyre til fastlegen på hvordan katetrene bør byttes.

Enkel prosedyre
En slik omlegging av praksis vil kanskje mange reagere på. Man opplever tilførsel av nye oppgaver som man ikke er trent eller har ressurser til. 

Skepsisen knytter seg i slike tilfeller ofte til usikkerhet ved prosedyren og redsel for å gjøre feil eller påføre pasienten skade. Når det gjelder bytte av suprapubiske kateter etter ovennevnte praksis er denne usikkerheten erfaringsmessig ubegrunnet. 

Etter seks måneder med kateter er det etablert en god fistel til urinblæren. Denne vil ikke forskyves eller tettes når man fjerner inneliggende kateter. Det er dermed enkelt å føre nytt kateter ned i samme kanal uten at man kan påføre pasienten skade. Det vil vanligvis oppfattes enklere enn å legge kateter transuretralt hos menn. 

Opplever man problemer kan man kontakte urologisk poliklinikk, og pasienten vil selvsagt kunne sendes sykehus ved behov. Det er ikke behov for annet utstyr enn til et vanlig transuretralt katetersett.

Vi håper at denne praksis kan imøtekommes i primærhelsetjenesten, til beste for pasientene. Ved behov for ytterligere informasjon kan man kontakte Utredningspoliklinikken ved UNN.

Kontaktinformasjon ved spørsmål
Sykepleier i utredningspoliklinikken, telefon 776 69888