Nattlig sengevæting

Enurese

Nattlig sengevæting (enurese) er en meget vanlig tilstand hos barn i småtrinnene på barneskolen. Undersøkelser tyder på at 15-20 % av alle 5-åringer, 6-10 % av alle 7-åringer og kanskje så mye som 5% av alle 10-åringer er plaget med nattlig sengevæting.

Enurese forekommer hyppigere hos gutter enn jenter, og det er et sterkt arvelig komponent. Hos ca 15 % av barn med nattlig sengevæting tilkommer det en spontan bedring hvert år uten noen behandling.

Barn med isolert nattlig sengevæting (uten større plager på dagtid) må primært følges opp og behandles i primærhelsetjenesten. 

Barnepoliklinikken UNN tar ikke inn barn < 8 års alder til vurdering av isolert nattlig sengevæting, og vi tar heller ikke inn barn før ”aktiv” behandling har vært forsøkt i primærhelsetjenesten. Vi ville ellers bokstavelig talt blitt ”oversvømt” med barn. Under følger noen råd om utredning og behandling.

Utredningen = en god anamnese, klinisk undersøkelse og urinstiks

Hvordan er barnets generelle utvikling? Har barnet vannlatingssymptomer (inkontinens) på dagtid? Er det tegn på høy urinproduksjon? Barn med patologisk polyuri blir vanligvis svært tørste og må drikke om natten.

Barnet gjennomgår en vanlig klinisk undersøkelse der man spesielt utelukker nevrologiske problemer (noe som er ekstremt sjelden og ”aldri” gir kun symptomer om natten). 

Man tar så en urin stiks for å utelukke diabetes (glukosuri?) og urinveisinfeksjon. 

Hvis det ikke er utslag på glukose på urin stiks skal man ikke ta blodsukker eller HbA1C; det er ikke nødvendig! Hvis et barn har nattlig sengevæting pga diabetes (polyuri) ville barnet alltid også ha glukosuri.

Behandling av nattlig sengevæting 


1. Generelle råd 
Barnet og foreldrene bør sammen føre «nattbok» i noen uker. En slik registrering gjør barnet mer bevisst på problemet. Gi ros for tørre netter, reager vennlig på våte netter. Når/hvis man ser det tilkommer en bedring kan det hjelpe ytterligere med litt belønning for tørre netter. 
(NB det hjelper ikke å love belønning i perioder der barnet tisser seg ut hver natt). 

Aktiv støtte og oppfølging kan gi 30-70 % «helbredelse»! 

Barnet må på dagtid drikke normalt og tisse regelmessig (ca hver 3. time). 
Barnet bør ikke drikke for mye siste par timer før leggetid, men streng væskerestriksjon har ikke vist seg å ha noen stor effekt. Vekking av barnet når foreldrene legger seg har ingen læringseffekt, men kan hjelpe hos noen. Hvis barnet er forstoppet skal dette behandles.

2. Aktiv behandling = desmopressin og/eller alarmbehandling
Alderen for å starte aktiv behandling er avhengig av motivasjon og modningsgrad hos barnet. Det er ofte aktuelt hos 7-8 åringer, men en del 6-åringer er modne nok. Alarmbehandling virker best hos litt eldre barn (fra 8 års alderen).

Desmopressin
Hos barn i 7-8 års alderen vil desmopressin ha god effekt hos ca 1/3, moderat effekt hos ca 1/3 og ingen effekt hos ca 1/3. Desmopressin skal redusere urinmengden om natten. Det er viktig at barnet ikke drikker for mye siste timen før man tar desmopressin. Man starter med laveste anbefalte dose (en smeltetablett a 120 mikrogram) og dobler dosen hvis ingen effekt innen ca 1 uke. 

Hvis behandlingen har effekt anbefales ofte 3 måneders ”behandlingsrunder” der man hver 3. måned tar en pause for å se om barnet er blitt spontant tørr. Desmopressin er trygt som langtidsbehandling. Hvis desmopressin ikke har effekt tar man gjerne en ”time-out” på alt fra 3-12 mnd før man prøver igjen. Evt. kan da desmopressin kombineres med alarmbehandling.

Alarmbehandling
Trusealarmer kan kjøpes på internett eller i butikk for medisinal utstyr. Det finnes ingen refusjonsordning. Lån ved helsestasjon er kun unntaksvis mulig i dag. Barnet og foreldrene må få god instruksjon om de praktiske detaljer og demonstrasjon av alarmutstyret. Helsesøster bør kunne bidra med dette. Det finnes egne informasjonsskriv om praktisk gjennomføring.
Man stopper ikke utprøving av alarm før man har prøvd 4-6 uker, eller mer hvis delvis bedring. Tett oppfølging av fastlege/helsesøster er viktig under denne perioden.

Annen behandling
Det er mindre god dokumentasjon på nytten eller effekten av andre typer behandling ved nattlig sengevæting. Imidlertid kan det hos barn som ikke har respondert på «vanlig»  behandling, i utvalgte tilfeller og spesielt hos noe eldre barn, være aktuelt å prøve andre typer/doser av medikamenter eller hypnoterapi/hypnose. 

Refusjon av inkontinensutstyr
Folketrygden yter stønad til inkontinensutstyr (natt truser, sengekladder) på blå resept etter paragraf 5.1 hos barn eldre enn 8 år som fortsatt har nattlig sengevæting. Dette må jfr. HELFO forskrives av barnelege eller annen relevant spesialist. Per i dag kan ikke fastlege skrive ut slike resepter.

Videre informasjon
www.torrhelenatten.no kan man finne nyttig informasjon og materiell om nattlig sengevæting:

På disse nettstedene kan man bl.a. bestille trusealarmer

Rodger trådløs alarm for sengevæting inkl. to sensortruser er et bra alternativ (kjøpes på Helsesøsterbutikken per 2019), men andre produkter kan være likeverdig.

Utfyllende info om nattlig sengevæting og alarmbehandling

Barn med nattevætingsproblematikk føler ofte at de er ”de eneste i verden” med dette problemet. Men statistikken sier noe annet, 15-20 % av alle 5 åringer er nattevætere. 10 % av 6 - 7 åringer er fremdeles nattevætere, mens antall sengevætere reduseres til 2 % ved 13 - 14 års alder. Felles for alle aldersgrupper er at det er flere gutter enn jenter med nattevætings-problemer, mens jentene er i flertall når det gjelder dagvæting. Imidlertid kan opptil 30 % av nattevætere ha både dag- og nattevætingsproblematikk.

Definisjon
Nattlig sengevæting (enurese) defineres ved minst to ufrivillige vannlatinger under søvn pr. måned for 5 åringer og en gang pr. måned for 6 åringer. Det skilles mellom primær og sekundær enurese.  Primær enurese benyttes som definisjon om barn aldri har vært tørre. Sekundær enurese benyttes dersom barnet nettopp har begynt sengevætingen etter å ha vært tørt ett år eller mer.

Hva skyldes enureseproblemene?
I de fleste tilfeller skyldes ikke ren nattlig sengevæting fysiske eller psykiske årsaker, men for å være sikker på at blære og nyrefunksjonen er normal bør barnet undersøkes av allmennlege for å utelukke infeksjoner eller andre medisinske årsaker. Enkelte barn med dag- og nattevæting kan ha en multiproblematikk med bl.a. organiske årsaker. Disse bør sendes videre til ved utreding hos barnelege med spesialet innenfor området.
 
Hva kan gjøres for å få bukt med ren sengevæting? 
Som statistikken viser vil ren sengevæting i de fleste tilfeller gå over av seg selv, men så lenge det pågår vil det gi sosiale og følelsesmessige problemer og medføre stress og ubehag for både barnet og foreldrene. Barn som tisser på seg kan lett bli mobbet eller oppleve negative tilbakemeldinger. Latterliggjøring og former for avstraffelse gjør bare problemet verre. Barn med enureseproblematikk sliter ofte med dårlig selvfølelse. Skolestart for 6 åringer gjør at stadig flere søker hjelp tidligere for å få bukt med problemet før skolestart.

Behandling av enureseproblemet med alarm eller i tillegg til medikamentell behandling 
En enuresealarm er sett på som en effektiv og langtidsvirkende behandlingsform, hvor de aller fleste oppnår et ønsket resultat. Behandling med enuresealarmen er en medikamentfri behandling av enureseproblemet. Alarmen er lett og bruke og helt uten bivirkninger. Barnet bør være motivert og moden for behandling. Ofte vil det virke best fra 8-års alderen. Foreldrene kjenner barnet sitt og er de som best kan vurdere barnets motivasjon og modenhet. Apparatet kan også benyttes i kombinasjon med medikamentell behandling.

Alarmen er sensitiv, og alarmen går idet de første dråper urin treffer fuktsensoren. Målet med behandlingen er å vekke barnet når vannlatingen starter slik at barnet kan holde igjen og tisse ferdig på toalettet. Når barnet våkner av alarmen vil bekkenmuskulaturen strammes og hjelpe til å stoppe urinstrømmen. Målet er å få barnet til å få kontroll over blæren.

Det hele er en læreprosess, hvor hjernen vil lære seg å kjenne hvilke nerveimpulser/signaler den mottar fra blæren. Kjenner ikke hjernen igjen nerveimpulsene gjør den ingenting for å stoppe tømmerefleksen og barnet tisser på seg ufrivillig. Læringsprosessen kan ta tid, men etter hvert vil barnet kjenne igjen signalene og reagere på følelsen av full blære.

Tips
Alarmen bør brukes til barnet har vært sammenhengende tørr i minst tre uker. En typisk behandling kan variere fra 6-12 uker. Tilbakefall kan komme. Anslått behandlingstid er individuell. Den er også avhengig av hvor motivert barnet er til å få bukt med sitt problem.

Ved problem eller tilbakefall
Dersom barnet ikke våkner av alarmen de første nettene, kan foreldrene vekke barnet. Barnet må vekkes helt, stå opp, gå på toalettet, bytte og koble alarmen på nytt. Foreldrene bør ikke hjelpe barnet i å våkne i mer enn en ukes tid. Et trett barn våkner ikke lett, og foreldrene bør først og fremst sørge for at barnet legger seg tidlig nok.

Væskeinntaket til barn skal ikke begrenses i stor grad, men det er sannsynligvis gunstig å prøve å styre unna det største inntaket av ”vanndrivende leskedrikker” (Cola, te, evt. andre sukkerholdige drikker) sent på kvelden før barnet skal legge seg.

Tiltak som går ut på å redusere væskeinntaket eller ta opp barnet før foreldrene legger seg bedrer ikke barnets læreeffekt, men i en ”låst” situasjon kan ofte noe positivt for barnets for selvtillit styrke motivasjonen til å forsøke videre.

Sett opp et skjema slik at dere kan følge utviklingen av behandlingen, ta barnet med på dette og - la gjerne barnet fylle ut skjemaet selv. Noter hendelser, begivenheter om dagen som kan ha påvirket hendelsen om natten (en sen kveld, fødselsdagsselskap, gjester, unormalt stort inntak av væske sent på kvelden, osv.). På denne måten får dere et inntrykk av tissemønsteret og utviklingen av behandlingen. Det å la et litt større barn ta litt ansvar selv har vist seg å ha en terapeutisk effekt. Foreldrene skal selvfølgelig også hjelpe til, men blir det for mye ”pes” fra foreldrene kan barnet koble helt ut.