Laboratorie: Testing for Mycoplasma genitalium

Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN vil fra 1. juni 2012 åpne for rekvisisjon av Mycoplasma genitalium fra pasienter med symptomer på uretritt, se nærmere veiledning om indikasjon, prøvetaking og behandling nedenfor.

 
Mycoplasma genitalium får økende oppmerksomhet som agens for seksuelt overførbare infeksjoner. Mycoplasma er blant de minste bakteriene man kjenner til. De mangler cellevegg og påvirkes derfor ikke av for eksempel penicilliner.

Partnerstudier viser at M. genitalium overføres ved seksuell kontakt. Prevalensen av C. trachomatis i kliniske prøver fra norsk allmennpraksis var i en nylig studie på 8,4 % for kvinner og 15,1 % blant menn. I de samme prøvene fant man en prevalens av M. genitalium på 4 % for menn og 1,4 % for kvinner.

Sykdomsbilde
Det naturlige forløpet ved infeksjon med M. genitalium er dårlig kartlagt. Sannsynligvis gir M. genitalium oftere symptomer enn C. trachomatis, og det ser også ut til at man kan ha langvarige plager ved ubehandlet infeksjon. 

Uretritt hos menn er godt dokumentert. M. genitalium er funnet i prostatavev hos pasienter med prostatitt, men betydningen av dette er dårlig undersøkt. Det er også en mulig sammenheng med epidydemitt. Man vet ikke om menn kan få sekvele ved ubehandlet infeksjon.

Det er ingen entydig sammenheng mellom M genitalium og cervicitt/uretritt hos kvinner. M. genitalium er mulig årsak til infeksjoner i øvre genitalia hos kvinner, men assosiasjonen er sannsynligvis svakere enn for C. trachomatis. Sammenheng med tubar infertilitet er dårlig undersøkt og resultatene i litteraturen er motstridende.

Indikasjon for mikrobiologisk prøvetaking
Symptomer forenlige med uretritt, epidydemitt, cervicitt, endometritt/salpingitt er aktuelle indikasjoner for mikrobiologisk undersøkelse. 

Asymptomatiske pasienter bør undersøkes når partner har fått påvist infeksjon, eller forut for abort. For øvrig anbefales det ikke screening av asymptomatiske individer. Prøvetakning er den samme som for C. trachomatis. Prøvene analyseres med PCR-teknikk.

Behandling
Symptomatisk M. genitalium infeksjon bør behandles. Førstevalget for behandling er azithromycin, men behandlingssvikt forekommer relativt hyppig. Man kan ikke forvente effekt av behandling med doxycyclin. Det anbefales ikke kontrollprøve ved klinisk effekt av behandlingen.

Ved mistanke om behandlingssvikt bør man ta ny prøve, men for å unngå falsk positiv test bør denne avvente minst 4 uker etter behandling. Ved behandlingssvikt er moxifloxacin eneste alternativ. Moxifloxacin markedsføres ikke i Norge men er tilgjengelig på apotek.
  
Indikasjon og prøvemateriale for Klamydia, Gonorè, Mycoplasma genitalium:

Indikasjon:


  1. Pasienter med symptomer på uretritt, epidydimitt, cervicitt, endometritt, salpingitt.
  2. Asymptomatiske i sammenheng med smitteoppsporing.
  3. Abortsøkende
​Kun Klamydia: asymptomatiske personer under 25 år ved partnerbytte.

NB: Hos personer med høyt antall seksualpartnere, eller annen årsak til spesielt økt risiko for seksuelt overførbar sykdom, bør man uavhengig av symptomer, undersøke for genital klamydia, gonorè, HIV, hepatitt B og syfilis.

Prøvemateriale menn:


Steril beholder: Første porsjon av urin.

Tillegg ved symptomer forenelig med gonorè:

”Sårpensel” på Amies medium: Prøve fra urethra, evt. rectum og hals.

Prøvemateriale kvinner:


UTM-pensel: Cervical-vaginalprøve eller selvtat​t vaginal prøve*.

Steril beholder: Første porsjon av urin*

Tillegg ved symptomer forenelig med gonorè:

”Sårpensel” på Amies medium:Prøve fra urethra, cervix/vagina evt hals og rectum.

* Valg av prøvemateriale kan gjøres ut fra praktiske hensyn.


Referanser

Jernberg EJ, Moi H. Mycoplasma genitalium - etiologisk agens for seksuelt overført infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:2233-5

Nilsen E, Vik E, Røed MA. Lav forekomst av M genitalium blant pasienter undersøkt for C trachomatis Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2232-4

Taylor-Robinson D, Jensen JS. Mycoplasma genitalium: from Chrysalis to multicolored butterfly.
Clin Microbiol Rev. 2011 Jul;24(3):498-514