Forklaringen er at ved re-standardisering måles lavere verdier enn tidligere, mens vi har beholdt 7 nmol/L som nedre grense, harmonisert med nevnte laboratorier. 

Ved tidligere medisinsk vurdering hos oss ble altså reelt sett lavere folat-konsentrasjoner enn nå akseptert som normale, og slik fikk færre individer ”røde tall”. 

I litteraturen angis 6.8 nmol/L i de ulike laboratoria som vanligste nedre grenseverdi. Dette henspeiler på nedre grense for referanseintervallet. Et referanseintervall er basert på målinger i en referansepopulasjon, i vårt tilfelle flere hundre individer, og intervallet omslutter 95% av denne populasjonen. Målt folat-konsentrasjon sier egentlig ikke noe annet enn hvor vanlig den målte konsentrasjon er i referansepopulasjonen, ikke om du er frisk eller syk, noe som gjelder alle biokjemiske markører. 

Ved hvilket nivå folat-mangel vanligvis manifesterer seg som sykdom med for eksempel megaloblastanemi, finnes det ingen klare tall på. Derfor har man benevnt <7 nmol/L som en aksjonsgrense som kan utløse eksempelvis kostholdsråd, måling av Hcy evt også MMA, MCV og Hgb, eller anbefaling av folattilførsel, særlig mht graviditet, barn og eldre. Hvorvidt en aksjon er nødvendig er altså en medisinsk vurdering snarere en et resultat av en laboratorietest. 

Ved folat-mangel øker MCV før anemi oppstår, men selv ved erkjent mangel ses ofte MCV innenfor referanse intervallet, særlig ved samtidig jernmangel, og derav har MCV liten spesifisitet. Lav spesifisitet gjelder også perifert blodutstryk som dessuten er observatør-avhengig. Folat forblir i erytrocyttene når de er dannet og konsentrasjonen er adskillig høyere her enn i serum, men også analysen folat i erytrocytter (Ery-folat) anvendes lite pga lav spesifisitet og sensitivitet.

De etablerte markører foruten vitamin- og erytrocytt-målinger, er for cobalamin- og folat-mangel  methylmalonsyre (MMA) og homocystein (Hcy). Ved mangel på cobalamin ses vanligvis en økning av både MMA og Hcy, mens ved folat-mangel ses en mer moderat økning av kun Hcy. 

Et godt tips er å plassere den ferdig sentrifugerte blodprøven raskt i kjøleskap for å unngå den hurtige degradering av folat som skjer i romtemperatur ved henstand på benk, og som kan gi falsk lav konsentrasjon ved den senere måling. 

Folat (folsyre/vitamin B9) syntetiseres ikke i kroppen og må tilføres gjennom kosten. Mange matvarer inneholder folat, og rikeste kilder er dypgrønne grønnsaker, sitrusfrukter, bønner og grove kornprodukt. Rundt 0.3 mg inntas daglig mens anbefalt inntak er noe høyere (0.4 mg). Siden lagrene er kun 5-10 mg kan mangel raskt oppstå, dette i motsetning til cobalamin (B12)-mangel som utvikles over lang tid. 

Mens (B12)–mangel hos ikke-vegetarianere som regel skyldes malabsorbsjon, er dette en sjelden årsak til folat-mangel. Liten tilførsel bla ved at næringsemner som varmes oksiderer folat, økt behov/forbruk som ved graviditet, barn, visse medikamenter og alkohol, er de vanlige årsaker til folat-mangel.

Nedsatt folat resulterer i lite tertrahydrofolat som igjen reduserer celledeling og bla manifesteres som macrocytær anemi, mens nevrologiske symptomer (parestesi, ataksi, demens og psykose) sjeldent skyldes folat-mangel, men lite cobalamin. 

Folattilskudd anbefales til de som planlegger graviditet og i graviditetens første trimester. Nervesystemet lukkes dag 30 etter befruktning, det vil si 2-3 uker etter uteblitt menstruasjon, og folattilførsel kan redusere forekomst av hjerne- og ryggmargsbrokk, leppe-ganespalte og morkakeløsning.  

Det er et komplisert samspill mellom B-vitaminene og ikke entydig hva som er en funksjonell mangel. Det er gjort forsøk på å lage algoritmer for utredning av sykdommer/mangel assosiert til lav folat og/eller cobalamin. 

om begge vitaminer og laboratoriediagnose/algoritmer i allmenn praksis finnes i følgende publikasjon: