Ber Erna Solberg ta nye grep mot antibiotikaresistens

Norsk satsing på bakteriofager, som alternativ eller supplement til antibiotika, kan bli en nøkkel til å løse denne globale utfordringen med antibiotikaresistens.


Bilde: Gunnar Skov Simonsen, professor ved UNN og UiT og Anne Husebekk, rektor ved UiT deltok i studio i Tromsø da statsminister

Bilde: Gunnar Skov Simonsen, professor ved UNN og UiT og Anne Husebekk, rektor ved UiT deltok i studio i Tromsø da statsminister Erna Solberg fikk overlevert rapporten fra arbeidsgruppen. Foto: Karine Nigard Aarskog, UiT.

En knippe sentrale ledere fra helse, forskning og samfunnsliv har tatt initiativ til en nasjonal satsing på bakteriofager for å møte antibiotikaresistens som trussel mot mennesker, dyr, miljø og mot verdensøkonomien.

Professor i mikrobiologi og leder for mikrobiologi og smittevern i UNN, Gunnar Skov Simonsen, har i mange år forsket på antibiotikaresistens. Han er en del av arbeidsgruppen som nylig leverte en rapport til statsminister Erna Solberg. Simonsen og flere andre aktører ber om at Norge tar ansvaret for forskning på bakteriofager, og for å finne alternativ til antibiotika som vi bruker i dag.

- Mennesker og dyr vil alltid få infeksjoner. Derfor er det urealistisk å kutte i bruken av antiobiotika uten å ha alternativ.
- Resistens omfatter mange ulike typer bakterier. For noen vil bakteriofager være nyttige, for andre er vaksinasjon bedre. Vi må utvikle mange verktøy, sier Gunnar Skov Simonsen.


 Hva er bakteriofager?

Det siste året har vi fryktet ett virus mer enn noe annet. Bakteriofagene er virus som ikke er en trussel, men som heller kan brukes i kampen mot en annen trussel: antoibiotikaresistens.

Bakteriofager er et virus som gjennom mer enn tre milliarder år har spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll. Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for, eller i kombinasjon med, antibiotika. Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme problemene som antibiotika. De kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ.

- Hvis vi får dem på rett sted, er ideen at de kan ødelegge bakteriecellene som gjør oss syke, forteller Simonsen.


Kompetanseplattform i Lofoten


Sommeren 2020 møtte statsminister Erna Solberg en rekke toppnavn innen helse, forskning og samfunnsliv i Lofoten for å snakke om mulighetene knyttet til bruk av bakteriofager i den globale kampen mot antibiotikaresistens. Møtet i Lofoten endte med en oppfordring fra statsministeren om å sette ned en arbeidsgruppe som kunne gi råd om hvordan bakteriofager raskest mulig kunne tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens. Et halvt år etter er rapporten fra arbeidsgruppen overlevert til statsministeren.

Lofotselskapene STIM og ACD Pharma har bygget opp en verdensledende kompetanse på feltet og en teknologiplattform som kan vise seg å bli avgjørende i responsen mot det FN definerer som en av verdens største folkehelseutfordringer.

I rapporten beskriver arbeidsgruppen at problemet med antibiotikaresistens må løses i et «one health»-perspektiv på tvers av landegrenser og sektorer. Antibiotikaforbruket globalt må reduseres, det må utvikles flere og bedre vaksiner og det må utvikles nye behandlingsalternativer mot skadelige bakterier. Her kommer den norske bakteriofagsatsingen inn.

Ideen om å bruke bakteriofager er over hundre år gammal. Likevel er det lite forsking på effekten av bakteriofager sammenlignet med vanlig antibiotika. Dette mener arbeidsgruppa det haster å gjøre noe med.

Arbeidsgruppen har vært ledet av Lars Vorland, som i tillegg til forskningsdirektør i ACD Pharma, Hans Petter Kleppen, har hatt med seg følgende deltakere:

  • Anita Schumacher, adm.dir., Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)
  • Karita Bekkemellem, adm.dir., LMI
  • Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
  • Gaute Lenvik, adm.dir., Veterinærinstituttet
  • Anne Husebekk, rektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
  • Gunnar Skov Simonsen, professor, UiT og UNN
  • Jim-Roger Nordly, adm.dir. STIM AS

Gode erfaringer og mange muligheter


Bakteriofager har en rekke bruksområder innen blant annet humanmedisin, veterinærmedisin, akvakultur, agrikultur og næringsmiddelproduksjon.

–  Vi tror helt klart at bakteriofager kan være et alternativ for å lykkes med behandlinger der antibiotika ikke lenger virker, og ikke minst tror vi kombinasjonsbruk kan forebygge dannelsen av resistens, sier forskningsdirektør i ACD Pharma Hans Petter Kleppen.

Rapporten peker ikke bare på de de faglige og medisinske argumentene for en satsing på bakteriofager, men også på de næringspolitiske. Helsenæringen har potensiale til å bli en av Norges mest vekstkraftige og produktive næringer i årene som kommer. Bakteriofagsatsingen i Lofoten kan bli en viktig del av den veksten, for STIM og ACD Pharma er allerede i gang med byggingen av det som skal bli verdens første legemiddelgodkjente bakteriofagfabrikk.

Her kan du lese rapporten.

Les også: Slik jobber UNN og UiT med antibiotikaresistens