I all behandling er det viktig at du sammen med din behandler blir enig om mål for behandlingen. Det er viktig at du får en god relasjon til behandleren din.
Vi tilpasser behandling av traumer til den enkelte pasients tilstand og forutsetninger. Det vil gjerne være ulike behov ut fra om reaksjonene settes i sammenheng med en enkelt hendelse, eller om reaksjonene er knyttet til alvorlige belastninger som har vedvart over tid.
Før vi begynner behandling som omfatter bearbeiding av traumatiske opplevelser er det viktig å få hjelp til å trene på teknikker som bidrar til at du mestrer det ubehaget dette nødvendigvis fører med seg. Derfor vil vi innledningsvis ofte fokusere på det vi kaller trygging og stabilisering.
Stabilisering omfatter blant annet trygging, fokus på god egenomsorg (søvn, mat, og egenpleie), trening på å kunne stole på andre mennesker, og teknikker for å håndtere egne reaksjoner. Behovet for stabilisering vil variere fra person til person, og for noen kan det være aktuelt å starte raskt med bearbeidende behandling.
Det finnes flere behandlingstilnærminger som virker for å bearbeide traumatiske minner. Det varierer i hvilken grad de ulike tilnærmingene vektlegger kroppslige reaksjoner og følelsesmessige og/eller tankemessige forhold. Traumebehandling deles ofte inn i fasene stabilisering, behandling og rehabilitering.
Traumebehandling omfatter ofte trygging, samtaleterapi og eksponeringsterapi.
Trygging er en forutsetning for å kunne komme i posisjon til å jobbe med mestring av dine reaksjoner på traumatisering. Denne fasen handler om at du blir kjent med din behandler og at dere sammen legger en plan for hva som må til for at videre oppfølging kan oppleves trygg og forutsigbar.
Samtaleterapi omfatter hjelp til mestring gjennom kognitive terapier og andre metoder.
Kognitiv terapi for voksne
Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.
Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.
Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.
Metakognitiv terapi
Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
-
Før
Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
-
Under
En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.
I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.
-
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.
Gå til
Kognitiv terapi for voksne
-
Avdeling
-
Psykisk helse- og rusklinikken
- Besøksadresse
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes
-
UNN Åsgård
Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel en intens forlenget eksponering mot traumeminnene, eller i form av «Eye movement desensitization and reprocessing» (EMDR) som kombinerer eksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.
Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode. Du venner deg gradvis til minnene om traumene, noe som reduserer symptomene og at gjør at du i mindre grad unnviker situasjoner, steder og personer.
Medikamentell behandling
Ulike medikamenter kan være aktuelle for å dempe symptomer knyttet til traumelidelsen, som for eksempel depresjon, angst, uro og søvnplager. Dersom det er aktuelt med medikamentell behandling vurderer vi individuelt hva som er riktig behandling i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samarbeid med fastlegen din
Medikamentell behandling av traumelidelser
Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
-
Før
Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.
-
Under
Det er flere typer medisiner som kan brukes:
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.
SSRI
SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.
Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.
-
Etter
Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.
Gå til
Medikamentell behandling av traumelidelser
-
Avdeling
-
Psykisk helse- og rusklinikken
- Besøksadresse
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad
-
Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes
-
UNN Åsgård
-
Oppmøte
- Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.
Psykomotorisk fysioterapi
Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi, uansett hvilke metoder vi bruker. De vanligste virkemidlene er ulike former for øvelser, bevegelser, massasje, berøring og stimulering av sansene. Samspillet mellom muskulatur, pust og bevegelser står alltid sentralt.
Psykomotorisk fysioterapi
Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi. De vanligste virkemidlene er ulike former for øvelser, bevegelser, massasje, berøring og sansestimulering. Samspillet mellom muskulatur, pust og bevegelser står alltid sentralt.
I psykomotorisk fysioterapi legger fysioterapeuten vekt på aktiv deltagelse fra deg, og på samtaler og refleksjon over dine reaksjoner og opplevelser. Behandlingsmetoden brukes ved ulike former for kroppslige, psykosomatiske og mindre alvorlige former for psykiske lidelser.
Det er to hovedmetoder som brukes i psykomotorisk fysioterapi: Norsk Psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap. (se nærmere beskrivelser nedenfor).
-
Før
Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og det er fint om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden.
-
Under
Det er viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.
Norsk psykomotorisk fysioterapi
Denne metoden er ikke spesifikt rettet mot diagnoser. Behandlingen rettes mot en generell omstilling av kroppen. Den er strukturert, lett gjenkjennelig fra gang til gang, og den foregår i enerom. Timen er relativt likt fordelt på bevegelser og massasje. Når pust og bevegelser blir mindre hindret av muskelspenninger og holdningen får økt stabilitet, reduseres eller forsvinner ofte symptomene.
Målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som hemmer pust og bevegelser, samt en analytisk innstilling til hva som hemmer/fremmer egne kroppsforhold.
Behandlingen begynner med en undersøkelse:
- Kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster
- Balanse, avspenningsevne, kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
- Spørsmål om naturlige funksjoner som bl.a. søvn, sult og fordøyelse
- Samtale om sosial situasjon, oppvekst og generell helse
- Lydhørhet for dine tanker og motivasjon for å starte opp behandlingen
På grunnlag av kroppsundersøkelsen settes mål for behandlingen. Funnene hva angår pust og bevegelser tillegges størst betydning.
Basal kroppskjennskap
Basal kroppskjennskap er en terapisform som retter seg både mot forebyggende-, helsefremmende og klinisk virksomhet i fysioterapi. Den fysioterapeutiske behandlingsmetoden integrerer vestlig bevegelsestradisjon og bio-medisinsk kunnskap med en østlig bevegelsestradisjon og filosofi.
Bevegelsesformen retter seg mot et funksjonelt, økonomisk og avspent bevegelsesmønster. Balansert holdning, fri pust og mentalt nærvær er sentrale begrep i Basal Kroppskjennskap.
-
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en behandlingen.
Gå til
Psykomotorisk fysioterapi
-
Avdeling
-
Psykisk helse- og rusklinikken
-
Oppmøte
- Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.