Traumelidelser hos voksne

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Pasienter som ikke får behandling kan i noen tilfeller også utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner. For enkelte kan sykdomsbildet være sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom sin livstid utvikler PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringer har behov for behandling. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg. På bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjør vi om du har krav på behandling hos oss.

Utredning

Det er viktig å kartlegge dine forventninger og din sårbarhet før behandlingen starter. Ofte møtes pasient og terapeut i et forvernsmøte. I forvernsmøtet får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. Du får også vite mer om hvilke rammer og oppgaver som inngår.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier. Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

1. Samtaleterapi

Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitiv terapi og emosjonsfokuserte metoder.

Les mer om Kognitiv terapi for voksne

Kognitiv terapi for voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

Før

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.
I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.
Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi for voksne

2. Eksponeringsbaserte terapier

Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger. Eksponering kan gis i flere former. Et eksempel kan være intens forlenget eksponering for traumeminner. Et annet eksempel kan være EMDR, en metode som innebærer selveksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv, men også effektiv, metode. Pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene. Dette reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

Les mer om Medikamentell behandling av traumelidelser

Medikamentell behandling av traumelidelser

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

Før

Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.
Under

Det er flere typer medisiner som kan brukes:
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.
SSRI
SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.
Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.
Etter

Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Medikamentell behandling av traumelidelser

Oppmøte: Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Oslo universitetssykehus
Diettindusert ketose for symptombedring hos PTSD-pasienter

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi er strategier for å hindre tilbakefall et viktig tema.