Traumelidelser hos voksne

Behandlingsprogram, Psykisk helse- og rusklinikken

Traumelidelser oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en eller flere svært belastende hendelser. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose som omfatter smertefulle gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen, og at du unngår steder, personer og annet som minner om selve hendelsen. Det er vanlig med reaksjoner som at kroppen overaktivering eller underaktivering.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand hvor man kan få "flashbacks" og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte. 

Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

Mange mennesker opplever traumatiske hendelser i løpet av livet. Det er normalt å oppleve reaksjoner i en avgrenset periode etter slike erfaringer. I de fleste tilfellene vil plagene gradvis avta av seg selv uten at du har behov for behandling. 

Risiko for å utvikle plager som du trenger behandling for avhenger av din livsfase, hvor alvorlig det er og hvor sårbar du er. Reaksjoner på alvorlig belastning kan være søvnproblemer, nervøsitet, nedstemthet, konsentrasjonsproblemer, uvirkelighetsfølelse og intense gjenopplevelser av hendelser som følge av lukt, lyd eller syn av mennesker, ting eller gjenstander som minner om hendelser. 

Det er ikke uvanlig at kroppen aktiveres så kraftig at det bidrar til en type mental utkobling. Dette kan skje i form av at du opplever ting rundt deg som uvirkelig, eller at du får en opplevelse av å stå ved siden av deg selv. 

Ved svært alvorlig traumatisering (gjentatt traumatisering i tidlige barneår) kan stressrelatert utkobling resultere i raske skifter i personlighetsstruktur og væremåte. Hukommelsestap, uforklarlige lammelser i kroppen og reaksjoner som ligner epileptiske kramper kan også forekomme. Hvis plagene varer over tid kan du ha behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, eller om det er andre behandlingsinstanser er aktuelle, for eksempel kommunehelsetjenesten eller en privatpraktiserende behandler. 
Prioriteringsveileder (helsedirektoratet.no)
Dersom du har rett på utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten vil denne vanligvis starte innen 12 uker etter at vi har mottatt henvisningen.

1. Utredning

Alle pasienter som kommer til utredning i spesialisthelsetjenesten får en generell kartlegging av sin psykisk helse. Formålet med dette er å få en best mulig forståelse for den enkeltes situasjon og behov, for å kunne gi best mulig hjelp. Dette innebærer samtale om livet ditt nå og tidligere, du blir intervjuet om din psykiske helse, og du kan bli bedt om å fylle ut ulike spørreskjema for å få en mer detaljert oversikt over dine symptomer.

Dersom den generelle kartleggingen tyder på at du har en traumelidelse kan det være aktuelt å gjennomføre flere intervjuer og spørreskjemaer som omhandler dette mer spesifikt.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med din behandler blir enig om mål for behandlingen. Det er viktig at du får en god relasjon til behandleren din. 

Vi tilpasser behandling av traumer til den enkelte pasients tilstand og forutsetninger. Det vil gjerne være ulike behov ut fra om reaksjonene settes i sammenheng med en enkelt hendelse, eller om reaksjonene er knyttet til alvorlige belastninger som har vedvart over tid. 

Før vi begynner behandling som omfatter bearbeiding av traumatiske opplevelser er det viktig å få hjelp til å trene på teknikker som bidrar til at du mestrer det ubehaget dette nødvendigvis fører med seg. Derfor vil vi innledningsvis ofte fokusere på det vi kaller trygging og stabilisering. 

Stabilisering omfatter blant annet trygging, fokus på god egenomsorg (søvn, mat, og egenpleie), trening på å kunne stole på andre mennesker, og teknikker for å håndtere egne reaksjoner. Behovet for stabilisering vil variere fra person til person, og for noen kan det være aktuelt å starte raskt med bearbeidende behandling. 

Det finnes flere behandlingstilnærminger som virker for å bearbeide traumatiske minner. Det varierer i hvilken grad de ulike tilnærmingene vektlegger kroppslige reaksjoner og følelsesmessige og/eller tankemessige forhold. Traumebehandling deles ofte inn i fasene stabilisering, behandling og rehabilitering.

Traumebehandling omfatter ofte trygging, samtaleterapi og eksponeringsterapi

Trygging er en forutsetning for å kunne komme i posisjon til å jobbe med mestring av dine reaksjoner på traumatisering. Denne fasen handler om at du blir kjent med din behandler og at dere sammen legger en plan for hva som må til for at videre oppfølging kan oppleves trygg og forutsigbar. 

Samtaleterapi omfatter hjelp til mestring gjennom kognitive terapier og andre metoder. 
Les mer om Kognitiv terapi for voksne

Kognitiv terapi for voksne


Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.


Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi 

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

 
Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.


  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.


  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.


Gå til Kognitiv terapi for voksne


Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel en intens forlenget eksponering mot traumeminnene, eller i form av «Eye movement desensitization and reprocessing» (EMDR) som kombinerer eksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.

Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode. Du venner deg gradvis til minnene om traumene, noe som reduserer symptomene og at gjør at du i mindre grad unnviker situasjoner, steder og personer. 

Medikamentell behandling
Ulike medikamenter kan være aktuelle for å dempe symptomer knyttet til traumelidelsen, som for eksempel depresjon, angst, uro og søvnplager. Dersom det er aktuelt med medikamentell behandling vurderer vi individuelt hva som er riktig behandling i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samarbeid med fastlegen din
Les mer om Medikamentell behandling av traumelidelser

Medikamentell behandling av traumelidelser


Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.


  1. Før

    Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene. 


  2. Under

    Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.


  3. Etter

    Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre.  Ved kutt av medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dette for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.


Gå til Medikamentell behandling av traumelidelser


Psykomotorisk fysioterapi 
Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi, uansett hvilke metoder vi bruker. De vanligste virkemidlene er ulike former for øvelser, bevegelser, massasje, berøring og stimulering av sansene. Samspillet mellom muskulatur, pust og bevegelser står alltid sentralt.
Les mer om Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi


Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi, uansett hvilke metoder som benyttes. De vanligste virkemidlene er ulike former for øvelser, bevegelser, massasje, berøring og sansestimulering. Samspillet mellom muskulatur, pust og bevegelser står alltid sentralt.


 

I psykomotorisk fysioterapi legger fysioterapeuten vekt på aktiv deltagelse fra pasientens side, og på samtaler og refleksjon over pasientens reaksjoner og opplevelser. Tradisjonelt har psykosomatiske og mindre alvorlige former for psykiske lidelser vært forbundet med denne formen for fysioterapi, men fysioterapeuten skal være kvalifisert til å arbeide med mennesker som har ulike former for kroppslige og psykiske lidelser.

Det er to hovedmetoder som brukes i psykomotorisk fysioterapi: Norsk Psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap.


  1. Før

    Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan som pasient være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt.  


  2. Under

     

    I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

    Norsk psykomotorisk fysioterapi

    Denne metoden er ikke spesifikt rettet mot diagnoser. Behandlingen rettes mot en generell omstilling av kroppen. Den er strukturert, lett gjenkjennelig fra gang til gang, og den foregår i enerom. Timen er relativt likt fordelt på bevegelser og massasje. For å få i gang en omstillingsprosess og forhindre forflytninger av ”spenninger” bearbeides kroppen fra alle kanter, noe som bidrar til at denne behandlingsformen hevdes å virke på en rekke tilstander. Når pust og bevegelser blir mindre hindret av muskelspenninger og holdningen får økt stabilitet, reduseres eller forsvinner ofte symptomene.

    Målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som hemmer pust og bevegelser, samt en analytisk innstilling til hva som hemmer/fremmer egne kroppsforhold.


    Behandlingen begynner med en undersøkelse:

    • Kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster
    • Balanse, avspenningsevne, kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
    • Spørsmål om naturlige funksjoner som bl.a. søvn, sult og fordøyelse
    • Samtale om sosial situasjon, oppvekst og generell helse
    • Lydhørhet for dine tanker og motivasjon for å starte opp behandlingen


    På grunnlag av kroppsundersøkelsen settes mål for behandlingen.
    Undersøkelsen kan utføres med klærne på.

    Kroppsundersøkelser og prøvebehandling omfatter vurdering av kroppsholdning, pust, bevegelser og muskelkonsistens. Kroppsfunnene vurderes i forhold til normer innen norsk psykomotorisk fysioterapi. Funnene hva angår pust og bevegelser tillegges størst betydning.


    Basal kroppskjennskap    

    Basal kroppskjennskap er en fysioterapimetode som har vært godkjent i nærmere 30 år. Det er en arbeidsform som retter seg både mot forebyggende-, helsefremmende og klinisk virksomhet i fysioterapi. Basal kroppskjennskap er en godkjent behandlingsmetode innen fysioterapi. 

    Den fysioterapeutiske behandlingsmetoden integrerer vestlig bevegelsestradisjon og bio-medisinsk kunnskap med en østlig bevegelsestradisjon og filosofi.

    Bevegelsesformen retter seg mot et funksjonelt, økonomisk og avspent bevegelsesmønster. Balansert holdning, fri pust og mentalt nærvær er sentrale begrep i Basal Kroppskjennskap, se BK.


  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.


Gå til Psykomotorisk fysioterapi

Avdeling
Psykisk helse- og rusklinikken
Oppmøte
Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.

3. Oppfølging

Hvilket behov du har for oppfølging etter at behandlingen er avsluttet vil variere. Dette vurderes alltid individuelt i samråd med behandleren din. For mange vil det være tilstrekkelig å ha mulighet for oppfølging hos fastlegen ved behov. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom du har behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er uansett viktig at du bruker det du har lært i behandlingen, også etter at behandlingen er avsluttet. I slutten av en terapi tar vi også opp strategier for å hindre tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helse- og rusklinikken
Kontaktinformasjon
Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir behandling for traumelidelser.
E-post
Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)