Rusavhengighet, poliklinisk behandling

Behandlingsprogram, Ruspoliklinikken, Tromsø

Poliklinisk rusbehandling er et behandlingstilbud som ikke krever innleggelse. Denne behandlingen består av jevnlige samtaler med en poliklinisk behandler.

Innledning

Poliklinisk rusbehandling er aktuelt for deg som har et problematisk eller skadelig forhold til eller en avhengighet til rusmidler (alkohol, legemidler og/eller ulike narkotiske stoffer), dopingmidler eller spill (dataspill eller pengespill). Poliklinisk rusbehandling gir også tilbud om behandling til pårørende.

Når du har behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, skal henvisning sendes til vurderingsinstans for TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk). Her vil vi vurdere om du fyller kriteriene for behandling, og hvilket behandlingstilbud som regnes som best for din problematikk (poliklinikk eller innleggelse). 

Deretter fastsetter vi en behandlingsfrist for deg. Hvis du får innvilget rett til behandling mottar du innkalling i posten. Søknad om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal også sendes til vurderingsinstansen for TSB.
Helseforetakene har i tillegg til egne behandlingsplasser avtaler med noen private institusjoner. 

Henvisning og vurdering

Henvisning til behandling innen TSB kan sendes av fastlege, NAV, sosialtjenesten, barneverntjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Henvisningen bør inneholde en så grundig som mulig kartlegging av dine problemer, slik at de som vurderer henvisningen kan gjøre en så god vurdering som mulig.

1. Utredning

Vi vektlegger etableringen av en god relasjon mellom deg og din behandler som grunnlaget for det videre endringsarbeidet. I startfasen av behandlingen vil vi vi gjøre en grundig utredning. 

Underveis benytter vi ulike kartleggingsverktøy for å få en best mulig oversikt over dine ressurser og utfordringer. Dette gjør vi for å kunne tilpasse behandlingen til deg og dine behov. Når det er nødvendig jobber flere faggrupper sammen. 

Utredningsfasen strekker seg vanligvis over tre til fire samtaler.

2. Behandling

Etter endt kartlegging og utredning vil du sammen med din behandler utforme en behandlingsplan. Dette danner grunnlaget for behandlingsforløpet. Vi evaluerer og justerer behandlingsplanen underveis. Behandlingsplanen inneholder ønsker, behov, målsetning og hvilken behandlingsmetode vi skal benytte. 

Det er store individuelle forskjeller i hvilken behandlingsmetoder som er rett for hver enkelt pasient. Hvis du har gode eller dårlige erfaringer med noen av behandlingsmetodene er det viktig at du forteller om dette slik at utbyttet av behandlingen blir best mulig. 

Alle pasienter har rett til å jevnlig evaluere sin behandling slik at vi kan justere og revurdere mål og metode. Dersom du føler at du ikke har tilstrekkelig tillit til din behandler har du rett til å få bytte behandler. 

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Behandlingsmetoder som inngår i behandlingen er mentaliseringsbasert terapi, kognitiv terapi, og motiverende intervju.
Les mer om Mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandling

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandling


Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en samlebetegnelse på teknikker for å få økt innsikt i egne og andres følelser, tanker og motiver. Terapien brukes for å oppnå økt velfungering i hverdagen og å unngå misforståelser og konflikter. Mentalisering har også høy fokus på egne indre prosesser og å lære seg å kontrollere egne følelser.


  1. Før

    Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt.


  2. Under

    I all behandling vil det i starten gjennomføres en kartlegging og utredning av dine utfordringer, slik at du skal få rett behandling for dine plager. Det er viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen og i samarbeid med behandler utformes det en behandlingsplan som sier noe om hvordan behandlingen skal gjennomføres.


  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.


Les mer om Mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandling

Les mer om Kognitiv terapi for voksne

Kognitiv terapi for voksne


Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.


Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi 

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

 
Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.


  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.


  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.


Les mer om Kognitiv terapi for voksne

Les mer om Motiverende intervju (MI)

Motiverende intervju (MI)


Motiverende intervju (MI) er en samtalestil med fokus på motivasjon og endring. I en MI-samtale er målet å utforske og styrke pasientens motivasjon for den ønskede endringen. MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også brukes ved andre endringsprosjekter. Man kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.


  1. Før

    Det er ikke nødvendig med noen spesiell forberedelse.


  2. Under

    Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig  å være ambivalent. Man har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen man vurderer. Ved Motiverende intervju møtes du av en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske din situasjon og hvorfor en eventuell endring er viktig for deg. Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.

    MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.

    MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid.

    På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.


  3. Etter

Les mer om Motiverende intervju (MI)


Behandlingen avsluttes etter avtale med din behandler. Behandlingen bør evalueres underveis, og når vi avslutter den. Utgangspunktet for evalueringen bør være mål som er satt opp i behandlingsplanen. 

I tillegg til mestring av avhengigheten din vil vi ha fokus på håndtering av psykiske vansker, familiesamtaler og oppfølging av pårørende, hjelp til oppfølging av økonomien din, fokus på din boligsituasjon, og liknende temaer.

Mange av de som har langvarig rusmiddelproblematikk sliter med sykdom og smerter. Behandleren på poliklinikken vil kunne hjelpe deg med å bli henvist for oppfølging av dette.

3. Oppfølging

I forkant av eller i løpet av behandlingen vil du i samarbeid med den som henviste deg eller din behandler få sett på om du trenger videre oppfølging eller behandling etter det polikliniske oppholdet, og hva denne oppfølgingen eventuelt skal inneholde.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontakt

Ruspoliklinikken, Tromsø
Telefon
77754860 | enhetsleder Jorunn Lorentsen: 77754866 eller 93855280
mandag - fredag 08-15
UNN Åsgård
Besøksadresse
Åsgårdveien 40(Google maps)
Besøkstider
Avdelingene våre har ulike åpningstider og besøkstider/visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene. Hvis du må endre timen din må du ta kontakt med den avdelingen du har fått time hos.
Telefon
Sentralbord: 77626000

Praktisk informasjon

Internett

​Over store deler av Åsgård-området kan du kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

Det ligger kafé i bygg 8. Gå inn hovedinngangen, ned trappa, og rett fram gjennom glassgangen. Ved enden av gangen går du til høyre.

Kaféen er åpen mandag til fredag fra klokka 08.30 til 14.30​.

Konserter og kultur

Det blir blant annet arrangert quiz eller lunsjkonserter på Åsgård hver uke, som regel på onsdager eller torsdager. Alle arrangementer annonseres på kulturkalenderen som henger ute på avdelingene og på informasjonstavle ved resepsjonen i hovedinngangen.

Arrangementene starter klokka 13 og varer en halv time hver gang.

Ta gjerne kontakt med kulturavdelinga på rom B11.103 i bygg 11. Gå ned trappa ved resepsjonen og ta inn til venstre.​
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.