Personlighetsforstyrrelser hos voksne

Psykisk helse- og rusklinikken

Personlighetsforstyrrelser er tilstander der måten du vanligvis tenker, føler, handler er rigid og skaper problemer for deg selv og for omgivelsene. Lidelser som angst, depresjon og rusmisbruk kan være personlighetsrelaterte og opptre samtidig med en personlighetsforstyrrelse.

Innledning

Personlighetsforstyrrelsene omfatter innarbeidede og langvarige mønstre som viser seg i et bredt spekter av situasjoner. For de fleste kommer dette til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men det kan også oppstå i voksen alder etter traumer eller en annen alvorlig psykisk lidelse. 

Du kan ha utviklet problematiske måter å samhandle med andre på og synes at det er vanskelig å regulere impulser og følelser. Alle har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk, men det er forskjeller mennesker i mellom. 10-12 prosent av befolkningen har personlighetsforstyrrelser i større eller mindre grad.

Henvisning og vurdering

Dersom du har betydelige symptomer og betydelig nedsatt funksjon over tid kan du få henvisning til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Som regel blir du henvist til en psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller gruppepoliklinikk.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlegen kan henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for utredning av personlighetsforstyrrelse, men man kan også bli henvist av privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, legevakt eller andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten.


Henvisningen bør inneholde:

  • Beskrivelse av tidligere psykisk helse
  • Tidligere utredning og behandling
  • Aktuelle symptomer og situasjon her og nå
  • Informasjon om fungering
  • Informasjon om rusbruk
  • Omsorg for barn
  • Blodprøver for å utelukke somatiske tilstander


1. Før

Utredningen gjøres med spesialiserte strukturerte intervjuer, i tillegg til at du får samtaler med fagpersoner. Noen deler av utredningen vil være lik for de fleste, mens andre deler tilpasses etter den enkeltes tilstand og behov. 

Strukturerte intervjuer
I intervjuene gjennomgår vi en lang rekke personlighetstrekk. Du og den som intervjuer blir enige om hvilke personlighetstrekk som er mest karakteristiske for deg. Det skal en betydelig og langvarig funksjonssvikt til for at vi kan sette diagnosen personlighetsforstyrrelse.

Symptomer
I løpet av utredningen vil du blant annet bli spurt om dine symptomer og hvilken betydning de har for deg. Du vil bli spurt om hva som kjennetegner din måte å tenke, føle og handle på i ulike situasjoner, og hvilke problemer dette kan skape for deg i dagliglivet ditt, i nære relasjoner, i forhold til familie og venner, i arbeidslivet, og for din egen selvfølelse

Blodprøver
For å utelukke sykdommer som jernmangel og lav blodprosent, vitaminmangel, stoffskifteforstyrrelse eller andre hormonelle forstyrrelser kan det være aktuelt å ta blodprøver og CT/MR av hjernen. Ved personlighetsendringer og nyoppståtte atferdsproblemer er denne utredningen spesielt viktig. 

Andre undersøkelser
Vi vurderer også om det kan være andre forhold som kan være årsak til eller bidra til plagene dine. Vi vurderer psykoselidelse, stemningslidelser og hjerneorganiske forhold. Nevrokognitiv vurdering kan være aktuell. 
Det kan være ønskelig at vi får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best, for å innhente informasjon i utredningsfasen.

Tilbakemelding
Når utredningen er ferdig vil du få tilbakemelding på resultatet av utredningen og få informasjon om dine behandlingsmuligheter.

2. Under

Behandling av personlighetsforstyrrelser vil vanligvis foregå poliklinisk. Innleggelse i døgnenhet vil vanligvis bare være aktuelt i en krisesituasjon. Langvarige innleggelser anbefales vanligvis ikke og kan i mange tilfeller virke negativt inn på nytten av behandlingen.

Hovedbehandlingen for personlighetsforstyrrelser er ulike former for samtalebehandling over lengre tid. Dette foregår som regel i spesialisthelsetjenesten. Det kan også være nyttig med støttesamtaler hos fastlegen din eller oppfølging i kommunens psykiske helsetjeneste.

Samtaler
Samtalebehandlingen kan foregå i gruppe eller individuelt, eventuelt som en kombinasjon. Det er ulike terapimetoder som har effekt på personlighetsforstyrrelser. Kognitiv skjemafokusert terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og andre former for psykodynamisk/psykoanalytisk terapi er noen av disse.

Medikamentell behandling
Medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelsen i seg selv har liten verdi, men av og til er det viktig å kombinere medikamentell behandling med psykoterapi der andre psykiske lidelser forekommer samtidig, som angst og depresjon.

Terapi
De ulike terapimetodene vil kunne variere noe i innhold og tilnærming, og i hvilken grad de vektlegger arbeid med tanker, følelser og atferd. De vil imidlertid alle ha som mål å hjelpe deg til å redusere symptomene og destruktiv atferd, og øke din livskvalitet og hvordan du fungerer i hverdagen. 

Ved at du blir tryggere på deg selv vil du kjenne mer av dine egne følelser, akseptere dem, og kunne ta større ansvar for dem. Dette kan gi deg en bedre selvfølelse, mestring av dagliglivets situasjoner, regulering av følelsene dine, og gi deg bedre evne til nærhet og positive erfaringer med andre mennesker.

3. Etter

Etter at vi har avsluttet kontakten sender vi sluttrapport til den som har henvist deg og til eventuelle samarbeidspartnere. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan.

Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten overfører vi behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret for deg.

Kontakt

Oppmøte
Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.

Psykisk helse- og rusklinikken
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.