Parkinsons sykdom, Tromsø

Behandlingsprogram, Nevrologisk poliklinikk, Tromsø

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 


Les mer om Parkinsons sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Hvorfor dette skjer hos noen, er uklart. Dopamin er et signalstoff nervecellene trenger.

Dopaminmangel gir problemer med å kontrollere musklene. Sykdommen gir derfor endringer i bevegelsene dine.      

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stive. Ganglaget blir ofte preget av små skritt, og du kan lettere miste balansen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene.

  • Stive muskler, på fagspråket kalt rigiditet. Dette kan gjøre det vanskelig å bevege seg, for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.

  • Sakte bevegelser. Dette kalles på fagspråket bradykinesi eller akinesi. Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var fort gjort, kan nå ta lengre tid, for eksempel å kle på seg. Håndskriften din kan bli liten og hakkete. Dette kalles på fagspråket mikrografi.

  • Dårlig balanse, på fagspråket kalt postural instabilitet. Det hender mennesker med Parkinsons sykdom stopper midt i en bevegelse og ikke klarer å ta neste skritt. Skrittene blir også ofte små.

Du vil sannsynligvis ikke få alle disse symptomene da Parkinsons sykdom arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men de blir ofte verre over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer, og etter en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har, slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon


 


Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.


fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.


2. Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom  blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep, Tromsø

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep, Tromsø


Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.


 


Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger. Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”). Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni og rigiditet. Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsos sykdom når symptomene er uttalte dyskinesier og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.


 


 Illustrasjonsfoto: colourbox.com


1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.

MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.


 

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

Før operasjonen skal du være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende. Du kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. Vanligvis skal du være medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen. 
 

 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.


2. Under

Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.

Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.


 


 

                                        Illustrasjonsfoto: colourbox.com


3. Etter

Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.

Stingene

Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.

 


Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %. 

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene. 

 


UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Nevrologisk poliklinikk, Tromsø
Telefon
776 27073
mandag - fredag 08-11.30 og 12.30-15
Postadresse
UNN Tromsø
Nevrologisk poliklinikk
9038 Tromsø 


 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri), Tromsø

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri), Tromsø


Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle skjelvinger (tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.


Når du har fått implantert elektroder, er det nødvendig med skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.


1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikk hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.


 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

 


 


2. Under

Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.


3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.

Før hjemreise skal du til kontroll til nevrolog.

 

Etter utskrivelse

Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.

 

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.

 

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.

 

Bade/dusje

Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

 

Stingene

Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.
 
 


UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Nevrologisk poliklinikk, Tromsø
Telefon
776 27073
mandag - fredag 08-11.30 og 12.30-15
Postadresse
UNN Tromsø
Nevrologisk poliklinikk
9038 Tromsø 


3. Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Nevrologisk poliklinikk, Tromsø
Telefon
776 27073
mandag - fredag 08-11.30 og 12.30-15
Postadresse
UNN Tromsø
Nevrologisk poliklinikk
9038 Tromsø 
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113

Praktisk informasjon

Apotekutsalg

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Klikk her for mer informasjon på nettsidene til Sykehusapotek Nord​

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Pasienthotell Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: bookingbooking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
  • Pris 995,- inkludert frokost
  • Tillegg på 450,- for dobbeltrom inkludert frokost
  • Dagrom 500,- (1 person), 600,- (2 personer)
  • Barn under 6 år bor gratis
  • Familiepris 1120,- når barnet er mellom 6-12 år med foresatte
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.