Parkinsons sykdom, Narvik

Behandlingsprogram, Nevrologisk poliklinikk, Narvik

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 


Les mer om Parkinsons sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Parkinsons sykdom

Parkinsons er en sykdom som gradvis fører til skjelving, stive muskler, dårligere balanse og bevegelsesvansker. Sykdommen skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen.

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Dopamin er en kjemisk substans nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen og til nerver ut i kroppen. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene og forårsaker derfor endringer i bevegelsene dine.

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stivere. Ganglaget blir ofte preget av mindre skritt, og du kan lettere miste balansen.

Vi vet ikke sikkert årsaken til Parkinsons sykdom, men sykdommen kan delvis være arvelig (genetisk betinget) og miljøfaktorer kan spille en rolle. Sjansene for å utvikle Parkinsons sykdom øker med alderen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene. Skjelvingen kan også påvirke nakke, kjeve og hodet.
  • Stive muskler (rigiditet) kan gjøre det vanskelig å bevege seg, som for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.
  • Sakte bevegelser eller stopp av bevegelser (bradykinesi eller akinesi). Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var raskt unnagjort, kan nå ta lengre tid, som for eksempel å kle på seg. Bevegelseshemningen kan imidlertid variere i løpet av dagen. Fra å klare å gå alene, kan du trenger hjelp like etterpå.  Håndskriften kan bli liten og hakkete (mikrografi).
  • Dårlig balanse (postural instabilitet). Mange opplever at de i stående stilling kan begynne svaie forover og bakover og miste balansen helt. Noen har også vanskeligheter med å gå og kan stoppe midt i en bevegelse uten å klare å ta neste skritt. Gangen kjennetegns ofte av små, raske og subbende skritt.

Har du Parkinsons sykdom vil du sannsynligvis ikke få alle disse symptomene. Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men forverres over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du skriver ned hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon


 


Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.


1. Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.


2. Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom  blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep, Tromsø

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep, Tromsø


Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.


 


Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger. Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”). Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni og rigiditet. Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsos sykdom når symptomene er uttalte dyskinesier og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.


 


 Illustrasjonsfoto: colourbox.com


  1. Før

    1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

    Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.

    Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.

    MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.


     

    Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

    Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

    Før operasjonen skal du være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende. Du kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. Vanligvis skal du være medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen. 
     

     

    Medikamenter
    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

     
    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

     
    Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

     
    Alkohol
    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

     
    Røyking 
    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

     
    P-piller
    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

     
    Infeksjoner
    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.


  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.

    Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.


     


     

                                            Illustrasjonsfoto: colourbox.com


  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.

    Stingene

    Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.

     


Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %. 

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene. 

 


Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep, Tromsø


 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri), Tromsø

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri), Tromsø


Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle skjelvinger (tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.


Når du har fått implantert elektroder, er det nødvendig med skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.


  1. Før

    1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikk hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

    Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.

    Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.

    Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

    Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.


     

    Medikamenter
    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

     
    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

     
    Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

     
    Alkohol
    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

     
    Røyking 
    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

     
    P-piller
    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

     
    Infeksjoner
    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

     


     


  2. Under

    Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.


  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.

    Før hjemreise skal du til kontroll til nevrolog.

     

    Etter utskrivelse
    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.

     
    Feber
    Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.

     
    Betennelse
    Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.

     
    Bade/dusje
    Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

     
    Stingene
    Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.
     
     


Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri), Tromsø


3. Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Nevrologisk poliklinikk, Narvik
Telefon
76968500 | spørsmål om timer og innkallling: 77627073
E-post
Postadresse
UNN Tromsø
Nevrologisk poliklinikk
9038 Tromsø 
UNN Narvik
Besøksadresse
Sykehusveien 3(Google maps)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 76968000 (08-15.30) og 77626000 (15.30-08) | medisinsk nødtelefon: 113
E-post

Praktisk informasjon

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”hhf portal”. Det er fri bruk av gjestenettet.​​

Kantine/kafe

Kafé Pingvin ligger i fjerde etasje på sykehuset, med utsikt over hele Narvik og den innerste delen av Ofotfjorden. Ved lunsjtider får du kjøpt varm mat, og i resten av åpningstida har vi salat, baguetter, aviser og kioskvarer til salgs.

Åpningstider 08-14​​​

Parkering

​Pasienter og pårørende som kommer med bil kan parkere i nærheten av hovedinngangen, ved skogkanten ned mot Stadionbakken, ved legevakta, ved fysikalsk rehabilitering langs sykehusveien, eller ved søsterveien 3 på baksiden av sykehuset. Det er parkeringsautomater på alle stedene.

Vi har handicap-parkering​ ved hovedinngangen og ved legevakta på baksida av sykehuset. Husk å legge blå parkeringstillatelse godt synlig i frontruta. 

Det finnes også parkeringsplasser som er merket med «særskilt parkering». Dette er kun for ansatte eller samarbeidspartnere med parkeringstillatelse.​

Pasienthotell Narvik

Pasienthotellet i Narvik er i sykehusets 2. etasje. ​

Bestillling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bookingsystem

 
Pasienthotellet er bemannet alle ukedager mellom 07.30-14.30.
Innsjekk utenom hotellets åpningstider er ved 

 
Fødeavdelingen/Gynekologisk avdelings sengepost i 4. etasje i sykehuset.

 
Frokost og kveldsmat er inkludert i rompris og serveres i pasienthotellets spisesal. Lunsj og middag kan kjøpes i sykehusets personalkantine i 4. etasje frem til kl. 14.00. 

 
Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset.

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen:
 
Praktisk informasjon til deg som skal bo​ på pasienthotellene i UNN HF
​​

Kontakt

UNN Narvik
Besøksadresse
Sykehusveien 3Google maps
8516 Narvik

 
Telefon
769 68 720 (ukedager fra 07.30 til 14.30)

 

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

 
Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)