Her vil vi samle informasjon og kunnskap om verneutstyr, med vekt på åndedrettsvern, som er relevant i forbindelse med koronapandemien.

Hensikten er å dele oppdatert kunnskap på dette temaet som kan være relevant og nyttig for bedriftshelsetjenester, bedrifter og ansatte i ulike bransjer. Spesielt kan dette være nyttig for de som jobber nært potensiell smitte, f.eks. i helsesektoren. 

Folkehelseinstituttet (FHI) har samlet mye informasjon om koronavirus på en egen temaside. Det som er relevant for helsepersonell med hensyn til smitte er samlet i en veileder, bl.a. personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19, inkludert råd om utvidet bruk og gjenbruk.

Arbeidstilsynet har også oppdatert sin koronaside om tiltak i arbeidslivet med hva slags åndedrettsvern man bør bruke.

Når det gjelder personlig verneutstyr (PVU, PPE på engelsk) er det også viktig å presisere at det skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser.

Kunnskapsgrunnlaget på dette området er i rask endring, og vi gjør så godt vi kan med å holde siden oppdatert. Har du tips eller innspill, kontakt oss gjerne.

Definisjoner - åndedrettsvern og munnbind

Åndedrettsvern er definert som personlig verneutstyr i hht arbeidsmiljølovgivningen, forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. EU-forordning 2016/425 definerer personlig verneutstyr som «utstyr som er utformet og produsert for å bæres eller holdes av en person som beskyttelse mot en eller flere risikoer for denne personens helse eller sikkerhet».

Munnbind er definert som medisinsk utstyr, jf. forskrift om medisinsk utstyr § 1-5«…utstyr…ment å skulle brukes på mennesker med sikte på: - diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom…». Munnbind er ikke definert som personlig verneutstyr, da intensjonen med munnbind er å beskytte omgivelsene for smitte fra bruker jf. NS-EN 14683:2019+AC:2019, hvor det står «Dette dokumentet angir oppbygning, utforming, ytelseskrav og prøvingsmetoder for medisinske ansiktsmasker (munnbind) beregnet på å begrense overføringen av smittestoffer fra personale til pasienter under kirurgi og i andre medisinske omgivelser der det stilles lignende krav. En medisinsk ansiktsmaske (et munnbind) med en hensiktsmessig mikrobiell barriere kan også være effektiv når det gjelder å redusere utsending av smittestoffer fra nese og munn hos en bærer som ikke har symptomer, eller hos en pasient med kliniske symptomer.». Medisinsk munnbind vil altså i liten grad beskytte brukeren fra eksponeringer i omgivelsene, men kan beskytte mot dråper og sprut (type IIR).

Verneutstyr - åndedrettsvern

Det finnes flere typer åndedrettsvern, og innenfor hver type finnes mange varianter. Det finnes både engangsmasker og flergangsmasker. Flergangsmasker med utskiftbare filtre finnes som halvmaske, helmaske som dekker øyne i tillegg til munn og nese, eller hette som dekker hele hodet. Åndedrettsvern skal forhindre at den som bruker åndedrettsvernet puster inn forurenset luft. Dette skjer fordi, i motsetning til munnbind, maskekroppen skal sitte helt tett inntil ansiktet slik at det ikke blir lekkasjer mellom ansikt og maskekropp (gjelder ikke for hette). Forurenset luft kan inneholde både gass og partikler. Her vil beskyttelse mot gass ikke bli omtalt. Partikler kan også omtales som aerosoler og støv. NS-EN 149:2001 er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre filtreringsklassene for engangsmasker (FFP). P1 skal filtrere bort 80%, P2 skal filtrere bort 94% og P3 skal filtrere bort 99 % av partiklene i lufta i henhold til denne standarden. NS-EN 149:2001 beskriver altså filtreringsgrad for aerosoler, og masker godkjent etter denne standarden kan benyttes overalt i arbeidslivet, industri så vel som helsesektoren. I tillegg kan åndedrettsvern lages og testes mot filtrering av bakterier, etter NS-EN14683:2019. Denne varianten vil være mest egnet i helsesektoren.

Tilpasningstest av FFP-masker

Åndedrettsvern kan bare gi forventet beskyttelse når maskekroppen sitter helt tett inntil ansiktet slik at det blir minimalt med lekkasjer mellom ansikt og maskekropp. Hver masketype har sin egen bruksanvisning med instruksjon om hvordan man skal ta på masken, og hvordan denne skal tilpasses bruker. 3M har laget en illustrerende video og faktaark for en av deres masker. Disse instruksjonene gjelder for akkurat denne type maske, men kan i store trekk også overføres til andre typer. Eksempel på maske som er tilpasset helsesektoren er 3M Aura 1883+, denne beskytter mot smitte begge veier.

Skjegg og åndedrettsvern

Dersom man har skjegg og bruker åndedrettsvern vil man ikke kunne oppnå forventet beskyttelse. Skjegg lager lekkasjer, mange lekkasjer, i kant mellom maske og ansikt.

Tetthetstest

Utvidet bruk og gjenbruk av FFP3

I løpet av pandemien har det tidsvis vært stor mangel på åndedrettsvern. Beskyttelsesutstyr skal så langt det er mulig benyttes som anbefalt for en normalsituasjon, men i en mangelsituasjon kan man vurdere utvidet bruk og begrenset gjenbruk. Dette må være basert på en lokal risikovurdering, og forankret hos stedlig ledelse. Dette skriver også FHI: «For å dekke behovet er det også nødvendig å se på forlenget bruk og gjenbruk av personlig beskyttelsesutstyr, utover det man anbefaler ved normal drift.» Videre skriver i om åndedrettsvern: «Kan benyttes maksimalt ett skift (8 timer). Bør tas av og på færrest mulig ganger. Arbeidstilsynet anbefaler maksimalt 3 timer samlet brukstid.»

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og The National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) har laget retningslinjer for utvidet bruk og gjenbruk av filtrerende åndedretsvern (FFP2/FFP3) eller N95 som de kaller det. N95 (95%) filtrerer litt flere partikler enn FFP2 (94%). De har også laget en instruksjonsvideo hvordan gjenbruk gjøres i praksis. Vi har laget en oppsummering på norsk.

Filtermasker (FFP) - desinfeksjon

Det undersøkes og forskes mye på dekontaminering og desinfeksjon av filtrerende halvmasker (FFP) for tiden pga. stor knapphet i leveranser. Det er ikke nytt at dette undersøkes, men man har fortsatt ikke kommet frem til en optimal løsning for desinfeksjon av FFP. CDC har gått gjennom en del litteratur, og antyder at enkelte metoder kan fungere. 3M har også tatt en gjennomgang på mye av den samme litteraturen, men velger å ikke anbefale noen av de beskrevne metodene for sine masker. Det som kan skje når man desinfiserer filtrerende masker er at evnen til å filtrere reduseres, at passform endres og at strikk, nesebøyle, ventil etc. skades. Ulike metoder for desinfeksjon kan gi ulike utslag på kvaliteten. I mai fikk også Forsvarets forskningsinstitutt ferdig en egen rapport på "Desinfeksjon og gjenbruk av åndedrettsvern (filtrerende halvmasker) - litteratursammenstilling".

Dersom det likevel er ønskelig å lære mer om dette finnes det informasjon på nett. Bl.a. har NETEC lagt ut et webinar, N95 Filtering Facepiece Respirators Ultraviolet Germicidal Irradiation (UVGI) Process for Decontamination and Reuse, om bruk av UV, samt utvidet bruk og gjenbruk som nevnt ovenfor. NETEC står for National Emerging Special Pathogens Training and Education Center. Inntil nylig sto den første Een for Ebola.

Et annet webinar, COVID-19: Protecting Health Care Workers - Reuse and Decontamination of Respirators, i regi av American College of Occupational and Environmental Medicine (ACOEM), trekker også frem hvordan filtermasker kan desinfiseres for å drøye bruken av de.

Halvmasker - desinfeksjon

Med halvmasker mener vi halvmasker i silikon/gummimateriale med utskiftbart filter eller flergangsmasker som det også blir kalt.

3M har testet ulike desinfeksjonsmetoder på sine masker, og har laget noen faktaark om dette.

CDC har laget dette webinaret, Elastomeric Respirators for U.S. Healthcare Delivery. Her får vi en oversikt over åndedrettsvern og strategier for å spare på filtermaskene, i tillegg til informasjon og tips om hvordan man kan bruke vanlige halvmasker (elastiske) i helsevesenet, med god logistikk og rutiner for desinfeksjon.

Relevante standarder

Standarder som omhandler ulike typer åndedrettsvern listes opp her:

NS-EN 529:2005 Åndedrettsvern - Anbefalinger for valg, bruk, ettersyn og vedlikehold - Veiledning

NS-EN 149:2001+A1:2009 Åndedrettsvern — Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler — Krav, prøving, merking

NS-EN 140:1998 Åndedrettsvern - Halvmasker og kvartmasker - Krav, prøving, merking

NS-EN 143:2000 Åndedrettsvern Partikkelfiltre Krav, prøving, merking

NS-EN 136:1998 Åndedrettsvern - Helmasker - Krav, prøving, merking

NS-EN 12941:1998 Åndedrettsvern - Krafttilført filtrerende utstyr med hjelm eller hette - Krav, prøving, merking

Munnbind

NS-EN 14683:2019 Medisinske ansiktsmasker (munnbind) Krav og prøvingsmetoder er en norsk-europeisk standard som bl.a. beskriver de tre klassifiseringstypene for munnbind. Her skiller man på hvor effektivt munnbindet filtrerer bakterier, og om de beskytter mot dråpe/sprut. Type I er mest egnet for pasienter og personer som er smittet, Type II har høyere filtreringsgrad mot bakterier enn Type I, og Type IIR beskytter i tillegg mot dråper/sprut. Type II/IIR er mest egnet for helsepersonell, og betegnes ofte som kirurgisk munnbind. 

Munnbind - smittevernutstyr

Munnbind er smittevernutstyr, men er ikke definert som personlig verneutstyr på samme måte som åndedrettsvern, da det opprinnelig er ment å beskytte omgivelsene for smitte fra den som bruker munnbind, samt ta i mot sprut og dråpesmitte fra pasient. Krav til utforming av munnbind er definert i NS-EN 14683:2019+AC:2019.

NIOSH har også laget et fint infoark hvor de sammenligner munnbind, filtrerende masker og halvmasker. 

Det folk lurer på om munnbind - en film fra Oslo universitetssykehus HF med avdelingsoverlege smittevern Egil Lingaas. Lingaas er også referert i Dagbladet 18. april 2020 med litt forklaringer på munnbind.

Sykeusinnkjøp HF samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om kvalitetssikring av smittevernutstyr.

Munnbind - for folk flest

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har utviklet krav til ikke-medisinske munnbind. Dokumentet CWA 17553:2020 Munnbind til bruk i det offentlige rom – Veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og bruk gir minimumskrav for design, produksjon og ytelsesvurdering av munnbind ment for forbrukere, både for engangsbruk og gjenbruk. Retningslinjene er nyttig for bl.a. de som lager disse og testlaboratorier. De er ikke egnet med hensyn til hjemmesydde munnbind da det kreves laboratorieutstyr for utførelse av testene.

Sammenligning av munnbind og filtermasker

Det finnes flere oppfatninger om hva som er munnbind og hva som er maske, og hva disse beskytter mot. En av hovedgrunnene til at begrepene blandes er at man blander engelsk og norsk, og oversetter man direkte fra engelsk til norsk får begrepene en annen mening enn hva som er vanlig å bruke. "Face mask" blir til "ansiktsmaske", mens "munnbind" er vanligst å bruke. Og for å forvirre helt så ser vi at nederlenderne kaller filtermasker for "face mask". Her finner dere en sammenstilling av norske og engelske uttrykk for munnbind og filtermasker.

Health & Safety Laboratory har gjort en studie for Health and Safety Executive (det britiske arbeidstilsynet) hvor de fant følgende, gjengitt i RR619 Evaluating the protection afforded by surgical masks against influenza bioaerosols :

• Levende virus ble funnet på innsiden av alle testede kirurgiske munnbind.
• Kirurgiske munnbind ga i gjennomsnitt rundt seks ganger reduksjon i eksponering for levende aerosolisert virus.
• Beskyttelsesnivået varierte avhengig av utforming og konstruksjon av munnbindet og mange av de munnbindene listen til NHS som ble testet ga mindre beskyttelse enn dette.
• Filtermasker som er godt tilpasset kan gi minst 100 ganger reduksjon i eksponering for virus som innåndes.
  

Vi har også holdt et webinar om Covid-19 - maske vs munnbind i regi av Norsk yrkeshygienisk forening.

En kort video fra 3M viser forskjell på maske og munnbind med hensyn til filtrering, Filtering of Bioaerosols by Filtering Facepiece Respirators.

Verneutstyr - hansker

Det finnes mange typer hansker man kan benytte som beskyttelse. Noen er klassifisert for å beskytte mot kjemikalier og mikroorganismer, og noen er også klassifisert til medisinsk bruk. Sistnevnte testes spesielt mot gjennomtrengning av mikroorganismer.

Folkehelseinstituttet har et eget kapittel om hansker i deres Håndhygieneveileder.

Standarder for smittevernutstyr

Relevante standarder for smittevernutstyr som beskriver krav til produktene er samlet på en egen side Standard Norge.

Covid-19 som yrkessykdom

Forskrift om yrkessykdom mm. er endret til også å inkludere covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Endringen gis virkning fra 1. mars 2020. Les mer på regjeringen.no.

Ivaretakelse av helsepersonell

Denne informasjonen er flyttet til egen side.

Relevante dokumenter og lenker

AIHA, 2020, Personal Protective Equipment for SARS-CoV-2.

Åndedrettsvern – hvordan beskytte helsearbeidere best mulig?, dabattartikkel i Tidsskrfit for Den norske legeforening, 2020.

Webinar med TSI og Lisa Brosseau: COVID-19 Aerosol Transmission & Respiratory Protection.

Covid-19 Beskytt deg selv og de rundt deg, sammenstilling av åndedrettsvern og munnbind, yrkeshygiene.no, 2020

Artikkel i Ramazzini nr 3-2020, Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin, s. 13-16, Åndedrettsvernets plass i smittevern- og arbeidsmiljølovgivning

Ansvarlig for siden: yrkeshygieniker Ann-Helen Olsen.

Tilbake til avdelingssiden.