Psykiske helsevansker som angst og atferdsvansker er spesielt utbredt hos barn og unge med fysiske og mentale funksjonsnedsettelser (30–50 %) sammenlignet med den generelle barnebefolkningen (7 %).  Idéen som vokste fram var om man på en strukturert måte kunne kartlegge psykiske helsevansker hos barna som henvises til HABU. Dette området var det forsket lite på i Norge, men det fantes noe forskningslitteratur internasjonalt.

• Litteraturen viser at disse vanskene hos barna gir nedsatt livskvalitet, også for hele familien. Det var mange ubesvarte spørsmål rundt hvordan vi skulle undersøke barnas psykiske helsevansker som helsevesenet ikke har vært veldig gode til å fange opp. Det finnes kartleggingsmål, kliniske intervju, og standardiserte spørreskjema for å kartlegge psykiske lidelser hos barn og unge generelt, men disse var ikke utviklet for de barna som har mental funksjonsnedsettelse. I barnehabiliteringen har vi mange barn med lærevansker av ulik grad, og mange har også kommunikasjonsutfordringer. Det gjør at de kan ha vanskelig for å uttrykke seg, identifisere følelser og fortelle andre om sinefølelser og tanker. Derfor var det ikke gitt at de spørsmålene som stilles til barn henvist til psykisk helsevern for barn- og unge (BUP) kunne brukes på vår pasientgruppe, sier Berg Halvorsen.

Løsningen ble å sammenlignespørreskjemaer og intervjuer som brukes i BUP, med tilsvarende mål som er utviklet i USA og New Zealand for personer med fysiske og mentale funksjonsnedsettelser.

• Vi ønsket å se om de utenlandske instrumentene som finnes fungerte i Norge, og om de ville fungere sammen med instrumentene fra BUP. Vi gjorde en pilot i 2012 som viste oss at det gikk an å gjøre en slik kartlegging, sier hun.

 

Nå er psykisk kartlegging standard

Prosjektet fikk fullfinansiering fra 2014 og til sammen deltok 365 barn og unge i HABU ved UNN og i Finnmarkssykehuset Hammerfest. Oppslutningen rundt studiet var på 70 % av pasientene. Den ordinære kognitive og adaptive funksjonsundersøkelsen inkluderte nå standardiserte mål på psykisk helse. Disse ble administrert av fagfolk, og gitt til foresatte, skole/barnehage, og til barna selv når det lot seg gjøre. Forskningsstudien tyder på at HABU-er kan tilby en helhetlig utredning av barn og unge med fysiske og mentale funksjonsnedsettelse som også inkluderer en kartlegging av psykisk helse.

• En fjerdedel av barna som henvises til oss har psykiske tilleggsvansker, og dette er høye tall. Barna med disse vanskene har de samme typer av psykiske vansker som den generelle barnebefolkningen. Barna med intellektuell funksjonsnedsettelse og språkvansker, sammen med motoriske utfordringer faller ofte mellom to stoler, og får ikke det helhetlige tilbudet de trenger. Derfor er en grundig kartlegging av disse barna når de kommer til oss så viktig, sier Berg Halvorsen.

Resultatene fra prosjektet har ført til at alle barn som henvises i HABU ved UNN i dag, kartlegges også for psykisk helse og atferd. Prosjektet har også vekket interesse andre steder.

• Dette har vært med på å sette psykisk helse på dagsorden innen barnehabilitering, og har fått en del oppmerksomhet. I tillegg til flere publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt, er prosjektet presentert i flere nasjonale fora. Vi har også gitt innspill til arbeidet som nå gjøres på nettopp dette feltet ved Regionsenteret for habiliteringstjenesten for barn og unge i Helse Sør-Øst. Vi mener HABU er i en unik posisjon til å fange opp og utrede psykiske vansker hos barn med funksjonsnedsettelser fra tidlig alder, og i etterkant også tilby veiledning og behandling, sier Berg Halvorsen.
  

​ ​​Rapporten​ (PDF)​​​

​