Pumping av brystmelk og amming av syke nyfødte og for tidlig fødte barn

Pumping og amming.jpg

Komme i gang med melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen starter naturlig når barnet er født. Barnets nærhet, søking og suging mot brystet stimulerer din melkeproduksjon til å komme i gang. Når du blir adskilt fra barnet ditt eller barnet ikke har kraft nok til å suge, er det viktig å hjelpe melkeproduksjonen i gang.

Hvis tilstanden din tillater det, skal du få hjelp til å håndmelke/pumpe deg, helst innen 3 timer. Pump jevnlig første døgn, ca. hver 3 time. Berøring, som å rulle eller massere brystknoppen, stimulerer til melkeproduksjon. Vi anbefaler pumping 8 ganger i døgnet til produksjonen er god. Det kan så reguleres ned til 7 ganger i døgnet. Det gjelder selv om barnet er sugelystent og ligger til brystet.

Forberedelse til pumping

  • Husk god håndhygiene.
  • Vask brystet og klem ut noen dråper melk (bruk kompress)
  • Velg rett størrelse på pumpeskjoldet (personalet hjelper deg hvis du er usikker).
  • Brystvorten skal bevege seg fritt ca. 1 cm inn i trakten og minst mulig av areolaen (det mørke området rundt brystvorten).
  • Stimuler bryst og brystknopp, senk skuldrene, ha drikke i nærheten.
  • Unngå å ta på innsiden av pumpeskjoldet.
  • Start med lav pumpestyrke, øk etter noen minutter.

Start forsiktig med lav pumpestyrke, øk pumpestyrken gradvis og pump ca 10-15 minutt på hvert bryst, eller til det ikke kommer mer melk. Vi anbefaler pumping 7-8 ganger i døgnet, tilsammen minst 120 minutt pr. døgn. Du bør fortsette å pumpe helt til barnet er fullammende. Vi anbefaler dobbelpumping. Det sparer tid og kan gi økt melkemengde.

Nattpumping vil øke melkemengden. Pump deg før du legger deg og 1 gang i løpet av natten. Mange sover bedre etter nattpumping. Det er viktig med hvile. Planlegg gjerne dagen sammen med pleieren som har ansvar for barnet ditt. Pump gjerne mens du har barnet ditt hud – mot – hud. Det stimulerer utdrivningsrefleksen og melkeproduksjonen. 

Når kan jeg legge barnet mitt til brystet?

Fortidlig fødte og syke barn kan bli lagt til brystet når de er våkne og virker sultne. Det er ingen nedre aldersgrense, men det er en forutsetning at barnet har kapasitet til det. Det er individuelt hvor tidlig barnet klarer å koordinere suging, svelging og pusting. Koordinering starter oftest ved 34 ukers alder, og barnet trenger jevnlig trening. Tegn på sult kan være at barnet gaper, rekker ut tunga, rører på leppene eller fører hendene til munnen.

Ammeprosessen

Amming starter med hudkontakt. Vi oppfordrer deg til å la barnet ligge hud mot hud mot brystkassen din i lange stunder av gangen. Når barnet er våkent og søker, kan du legge barnet ditt ned mot brystknoppen. Barnets mage skal være vendt mot din mage, nesetippen skal være i høyde med brystknoppen.

Flytskjema ammeprosess

Figur: Anna-Pia Häggkvist, ammehjelpen.no

Søking

Søkerefleksen utløses ved å forsiktig stryke brystknoppen eller en finger over leppene. Vent på respons. Tegn på at barnet responderer med søkerefleks er at barnet beveger hodet og leter etter det som berører barnets lepper eller kinn.

I starten vil barnet søke seg mot brystknoppen. Klem gjerne ut noen dråper melk, og barnet vil slikke i seg melkedråpene. Etter hvert gaper barnet høyere, og tar tak med munnen rundt brystknoppen, suger ett eller flere tak, og slipper. Barnet tar gjerne lange pauser. Barnet modnes og vil etter hvert suge flere ganger etter hverandre.

Godt tak

Barnet gaper over store deler av det brune området rundt brystknoppen (areola). Sugebevegelsene skal sees helt bort til øret, og du kan se/høre at barnet svelger.

Avtal med pleieren når dere skal begynne å veie før og etter amming. Påfyll av melk via sonde eller kopp vil være vanlig en stund.

Selvregulering

Neste skritt er at barnet suger lengre uten å slippe taket. Om barnet tar store deler av måltidet fra brystet, er det ikke sikkert barnet trenger påfyll av melk. Pleieren med ansvar for barnet ditt gjør vurderinger sammen med deg. Det er vanlig at barnet ikke går opp i vekt de første døgnene det kun ammer. Tips: Ikke legg et skrikende barn til brystet. Ta barnet opp, forsøk å roe, prøv igjen.

Brystmelkas betydning for barnet

Din egen, ferske brystmelk er den beste maten for barnet ditt. Selv svært små mengder (noen dråper) råmelk er viktig for tarmens modning og motstandsdyktighet mot infeksjoner. Råmelken, eller colostrum som den også kalles, inneholder antistoffer mot mange av de virusinfeksjoner du har hatt. Melken har et høyt innhold av proteiner og fett som er viktig for de små fortidlig fødte barnene.

Melk fra morsmelkbanken

Før du kommer i gang med egen melkeproduksjon, tilbys barnet ditt melk fra morsmelkbanken. Melken er gitt av mødre som selv har barn under 6 måneder. Givere av bankmelk er like nøye testet som blodgivere.

Røyker eller snuser du?

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller bruker snus. Røyking/snusing senker prolaktinnivået, noe som gir utslag i lavere melkeproduksjon og kan også gi en svakere utdrivningsrefleks. Nikotinen går i stor grad over i morsmelken.

Pumping

Du får låne brystpumpe på føde/barsel avdelingen de første dagene. Personalet skal veilede deg i bruk av brystpumpen og tilhørende utstyr. Du får låne brystpumpe fra Nyfødt intensiv så lenge barnet ditt er innlagt hos oss.

Håndtering av nypumpet melk

God håndhygiene er viktig. Skru av pumpeskjoldet og sett på kork. Merk melkeflasken med nummer, navn, dato og klokkeslett (f.eks. «Kari Nordmann 01.01.20 kl. 12:05»). Sett den i kjøleskapet på pumperommet. Personalet lager måltider til barnet ditt og fryser ned overskuddet.

Holdbarhet for fersk morsmelk

I kjøleskap: 3 døgn (2 døgn på sykehus)
I romtemperatur: 6-8 timer (4 timer på sykehus).

Noen gode råd

Forebygge såre brystknopper

Vær nøye med håndhygiene. Bruk ikke såpe på brystene. Lufttørk etter amming/pumping. Hvis brystene lekker, skift ammeinnlegg ofte. Be om hjelp. Vurder sammen med pleier riktig størrelse på pumpeskjold, ammestilling og barnets sugeteknikk.

Lite melk

Ta kontakt med pleier på Nyfødt intensiv. Sammen kan dere vurdere tiltak.
Hud mot hud-kontakt med barnet ditt, hyppigere pumping, dobbeltpumping eller nattpumping kan hjelpe. Hvile, mat og drikke er viktig. Det tar gjerne 2-3 dager før effekten av tiltakene viser seg.

Brystspreng

Brystspreng er vanlig i det melkeproduksjonen kommer i gang, og det kan skyldes ødemfase eller melkeopphopning. Er brystet hardt vil det være vanskelig for barnet å ta tak. Håndmelk eller pump ut litt før du legger barnet til.

Kjennes brystet hardt og ømt ut etter amming eller har klumper, kan en varm dusj med lett massasje/håndmelking hjelpe. Det er viktig med god tømming av brystet. Dersom tømming av brystet ikke fører til smertelindring, du føler deg syk eller har feber, så ta kontakt med personalet.

Det er viktig at du holder brystene varme og at du unngår trekk. Bruk gjerne ammeinnlegg i ull.

Fars støtte til mor

Fars støtte og forståelse for at pumping og amming tar tid, er viktig. Del på tiden dere er sammen med barnet. Det gir mor mulighet til å spise og hvile, noe som er nødvendig for å opprettholde melkeproduksjonen.

Ikke alle ønsker å amme, ikke alle har mulighet til dette, og noen ganger blir ikke ammingen vellykket, til tross for at alt er prøvd. Husk at barnet ditt kan få både riktig ernæring, godt med kos og god stimulering på andre måter, selv om barnet ikke blir ammet.

Fant du det du lette etter?